Politisk basketak: Velferdstinget er innstilt på en økning av semesteravgiften, tross heftig debatt.

Velferdstinget bestemte på møtet tirsdag 3. september at de ønsker å øke semesteravgiften fra 450 til 550 kr med virkning fra høsten 2014. Velferdstinget har ikke beslutningsmyndighet i saken, men opptrer som eneste høringsinstans. Den endelige avgjørelsen foretas av styret i SiB.

– Dette betyr enormt mye for studentvelferden i Bergen, sier Anna Gjertsen. Hun leder Velferdstinget og har kjempet for at Velferdstinget skulle godkjenne økningen. Gjertsen mener at det først og fremst er helheten i studenttilbudet som vil tjene på økningen, og ønsker ikke å trekke frem enkeltvinnere.

Økningen har tre hovedformål. SiB ønsker å styrke Studentenes Psykiske Helsetjeneste med 1,2 årsverk, fra 8,3 til 9,5. Videre vil budsjettet for studentaktiviteter økes fra 5 millioner til 5,5 millioner per år, samt at økningen skal dekke over utviklingen i lønnskostnader og generelle utgifter i SiB Helse og Veiledning.

Forslaget om økning av semesteravgiften førte til en lengre debatt, og det kom inn flere alternative vedtaksforslag. Representantene fra Blå liste var imot økningen, og gikk heller inn for å øke bruken av egenandeler, mens NHH-representant, Trygve Lehne, kom med forslag om en økning begrenset til 50 kr.

– Det skal være mulig å få til god studentvelferd uten å øke semesteravgiften med 100 kr, sier Lehne.

Han anerkjenner at økte lønnskostnader og generell prisutvikling fører til et behov for en økning av semesteravgiften, men mener samtidig at det kan foretas betydelige prioriteringer innad i SiB. Han trekker frem legerefusjonsordningen som et eksempel på et tilbud som ikke fungerer optimalt idag.

Semesteravgiften ble sist økt i 2009. Da ble den oppjustert fra 400 kr til dagens 450 kr. Når avgiften nå økes til 550 kr innebærer det at semesteravgiften i Bergen blir identisk med den i Oslo, og litt dyrere enn Trondheims 530 kr.

Den relativt store økningen skyldes at semesteravgiften ikke indeksreguleres. Ifølge SiBs prognoser skal det ikke være behov for å øke avgiften før 2018. Planen er at overskuddet fra de første årene skal akkumuleres, og brukes for å dekke lønns- og prisveksten de siste årene frem til 2018. Dermed forskyves prosessen en økning av semesteravgiften innebærer noen år frem i tid.

Ifølge Gjertsen er det Kunnskapsdepartementet som har sagt nei til en indeksregulering av semesteravgiften. At det innebærer at neste års studenter er med og betaler for tilbudet til de som studerer i 2017 ser hun ikke på som problematisk:

– Det betyr jo også at de som studerte for 4 år siden var med å betale for dagens studenter.