Tok doktorgrad – fikk ettertraktet stilling i Equinor

Bare i underkant av én prosent av alle uteksaminerte masterstudenter fra NHH går videre med en doktorgrad, men vet flertallet hvilke muligheter de går glipp av?

K7 Bulletin har vært i kontakt med to doktorgradsstudenter som begge er fornøyd med valget de tok. Grete Helle har tatt en doktorgrad ved Institutt for Regnskap, revisjon og rettsvitenskap ved NHH.

− Som jeg antok da jeg startet på doktorgraden har den gitt meg muligheten til å jobbe med det jeg ønsket. Jeg er sikker på at den var avgjørende for at jeg fikk graduatestillingen i Equinor, forteller Helle til K7 Bulletin.

Les også: Rekordmange bedrifter til karrieredagene

Fra Extravadance til Equinor

På NHH var Helle en aktiv student og hadde en rekke verv. Hun var blant annet kunstnerisk leder i Extravadance i tre år, samt danser under UKEN10. Hun var også med å starte opp Kjellerstyret igjen, hvor hun var nestleder.

– Er det ennå aktivt? spør hun.

Med studietiden lagt bak seg for godt, skal stavangerværingen nå jobbe med et Beyond Budgeting-inspirert styringssystem i olje- og gassgiganten Equinor. Beyond Budgeting kan forklares som mer dynamiske og adaptive, moderne styringssystemer.

Å jobbe med denne nye og stadig mer utbredte budsjetteringsformen i Equinor er Helles drømmejobb, og hun mener det hadde vært vanskelig å få jobbe med nettopp dette hvis hun hadde søkt jobb rett etter master.

− Mulighetene er der, men man skal være litt heldig med å komme på riktig prosjekt eller i spesifikke selskap. Jeg fant derfor ut at en doktorgrad ville øke sjansene mine betraktelig for å få den jobben jeg ønsket. Man får en kompetanse som få andre har, sier Helle.

Fikk fagspesifikk kompetanse

– Hva tror du de så etter da Equinor valgte deg?

– Først og fremst tror jeg det var kompetansen jeg hadde opparbeidet meg gjennom doktorgraden som var viktig. En ting er at jeg hadde studert et felt som var relevant som ga meg fagspesifikk kompetanse, men også at jeg hadde lært meg selve prosessen rundt forskning, sier hun. 

Helle mener også at hun under intervjuet var langt bedre forberedt enn hun hadde vært om hun bare hadde tatt en master.

– For å skrive en doktorgrad kreves det flere feltuavhengige egenskaper. For eksempel må man må evne å jobbe selvstendig mot et langsiktig mål. Man må kunne analysere et felt og se hvor man selv kan bidra. Man må kunne lære, skrive, og evne å begynne på nytt hvis noe ikke fungerer. Man må kunne ta og gi konstruktiv kritikk, fortsetter Helle.

Tenkte også på lønn

Da Helle overveide om hun skulle ta en doktorgrad eller ikke, ble også lønnsaspektet noe hun tok stilling til. Det gjorde at hun ikke utsatte å begynne på graden.

− Det er lettere å ta en doktorgrad rett etter master fordi da begynner man på samme lønnsnivå som de som begynner i de fire store (konsulentselskapene PWC, Deloitte, KPMG og EY red.anm.). Det ville vært mer utfordrende økonomisk å gå til doktorgrad etter flere år i næringslivet siden man da må regne med å gå ned i lønn. Så hvis jeg noen gang skulle ta en doktorgrad så var det da, forteller hun.

Klar for stigespillet

En annen NHH-alumni som også er fornøyd med valget sitt er Kyrre Kjellevold, som etter en master i regnskap og revisjon (MRR) nå er i gang med en karriere som forsker.

− Planen er å fullføre doktorgraden til våren og ta fatt på neste steg som forsker. Karrierestigen i akademia er basert på publiserte artikler, og jeg er klar for å spille stigespillet, forteller Kjellevold.

– Hvilke muligheter gir det deg å ta en doktorgrad?

− En doktorgrad trener deg i å jobbe selvstendig som forsker i akademia eller i statlig og privat sektor. Når det er sagt kan metodene og teknikkene man tilegner seg gjennom en doktorgrad være nyttige for private næringsliv, som bank og forsikring. Samtidig er fire år med PhD et krevende løp, og jeg vil ikke anbefale det til folk som bare tror en ekstra grad kan være nyttig eller at det ser bra ut på CV-en. Utgangspunktet bør være at du er nysgjerrig og vitebegjærlig, liker å formidle og har god utholdenhet, sier forskerspiren.

Mange studenter lurer nok på hvordan hverdagen til en doktorgradsstudent ser ut. Både Helle og Kjellevold forteller om en fleksibel men krevende hverdag, med lange dager og hardt arbeid.

− En doktorgrad innebærer at man må være forberedt på å jobbe mye. God forskning er tidkrevende, og kan bety mye reising og lange dager, forteller han.

Når forskningsartikkelen er skrevet må man ut og selge den på konferanser og workshops. Men er man nysgjerrig og synes det man driver med er interessant, finnes det ikke morsommere arbeid, ifølge Kjellevold.

Får delta i store faglige nettverk

Grete Helle kan kjenne seg igjen i at det er en travel hverdag, og poengterer i tillegg at en doktorgrad er et tett samarbeid mellom stipendiat og veileder. Helle hadde en hovedveileder som hun arbeidet tett sammen med, samt to biveiledere som også var veldig engasjerte i prosjektet hennes, kan hun fortelle.

− I tillegg er det flere andre stipendiater som er i samme situasjon og man blir en del av en forskningsgruppe. Man står altså ikke alene selv om det helt klart er et individuelt prosjekt, legger Helle til.

– Du må være innstilt på hardt arbeid og lange dager, men i enden av det hele er muligheten til å dele med verden helt ny kunnskap, påvirke politikk og regulering, og kanskje sette spor etter deg som vil bestå når du en gang kaster inn håndkleet.  Fortell meg hvilken bedrift som kan tilby tilsvarende, avslutter Kjellevold.

Les også: 

• MDG med kraftig vekst på NHH

• Intervju med Hans Geelmuyden