Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?
Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?
– Du kan kalle meg praktikeren som ble akademiker. Jeg har alltid levd i skillet mellom de to, sier Finn Kinserdal.
Jeg befinner meg utenfor Merinobygget med to fotografer og en bergenser med tusen historier. Idet fotografene diskuterer noen tekniske detaljer kommer han med flere kjappe replikker; han er ikke av den sjenerte typen. Vi går tilbake inn på kontoret hans, og praten flyter lett av gårde.
− Du liker musikk har jeg skjønt, men det var stille da jeg kom?
− Uvanlig. Spotify er mye brukt, sier han og ler.
Finn Kinserdal
− Nå er du altså førsteamanuensis her, og jeg har hørt at faren din selv var rektor på NHH i sin tid?
− Ja, det stemmer. Og jeg kan fortelle en morsom historie om akkurat det. På vitnemålet mitt fra revisorstudiet står det at nå er Finn Kinserdal blitt revisor, og papiret er underskrevet av Arne Kinserdal. Altså min far.
− Det ser jo ikke bra ut, sier han og ler.
Kinserdal følger tett i fotsporene etter sin far, som selv har vært professor på NHH og skrevet over 40 bøker innen regnskap og bedriftsøkonomi.
− Hvilken rolle tror du familiebakgrunnen din har spilt?
− Nei, altså, jeg skulle først bli marinebiolog og så lege, ikke sant. Men sånn er vel de fleste sønner, de skal ikke bli som faren sin. Vi diskuterte aldri økonomi eller regnskap hjemme, men han var jo også alltid på jobb. Men så har jeg jo endt opp nå med å undervise i hans fag da, sier han og smiler.
Opprettet den første utvekslingsavtalen noensinne på egenhånd
Finn Kinserdal kan fortelle at han i sin tid faktisk var den første NHH-student til å dra på utveksling, noensinne. Han opprettet en utvekslingsavtale med Handelshøyskolen i Stockholm.
− Jeg søkte selv, og fikk lov til å reise, sier han. Senere forteller han at det kan ha vært viktig for den første arbeidsgiveren hans, nemlig McKinsey.
− Hvilke andre grunner tror du lå til grunn for at du fikk den jobben?
− Karakterene mine spilte nok en stor rolle. Men jeg tror også at jeg lærte mye av et kjempedårlig intervju jeg hadde hatt med BCG kort tid før intervjuet med McKinsey.
− Så du visste hva du ikke skulle si?
− Ja, ja, sier han og nikker bekreftende.
− Hva drømte du om å bli da du gikk på NHH?
− Jeg hadde mest lyst til å starte et sted der jeg kunne lære mye. Så da valgte jeg altså McKinsey. Der kunne jeg jobbe i et proft internasjonalt miljø helt fra begynnelsen. Så jeg valgte ikke etter hva jeg hadde lyst til å bli, men hva jeg hadde lyst til å lære.
− Da vi gikk på NHH så var McKinsey nærmest litt mytisk. Man visste ikke helt hva de gjorde og det virket litt ekstra spennende.
Kinserdal forteller om en tøff karrierestart der praksis var svært annerledes enn teoribøkene på Handelshøyskolen. Men etter hvert knakk han koden, og ble etter kort tid prosjektleder i prestisjeselskapet.
Headhuntet til partnerstilling
− Etter fire år i Oslo sa konen min: «Nå reiser vi hjem til Bergen». På den tiden holdte jeg på å jobbe meg ihjel i McKinsey. Så da flyttet vi til Bergen, og jeg startet i Arthur Andersen. Da var jeg 28 år.
Arthur Andersen var frem til 2002 et av verdens største revisjonskonserner, og på den tiden en del av «de fem store». Kinserdal ble først sendt et år til Arthur Andersen i Chicago for å jobbe − men aller mest for lære − kan han fortelle.
Senere var han tilbake i Norge, og også tilbake på skolebenken – for å bli statsautorisert revisor. Samtidig startet han som partner og avdelingsleder for Arthur Andersen i Bergen, 29 år gammel.
− Det høres jo veldig flott ut. Men i avdelingen var det fire ansatte, og tre av de sluttet da jeg kom, sier han og ler.
− Allikevel, det jeg tror jeg er best på er å få andre til å yte sitt beste. I løpet av noen få år gikk vi fra to-tre stykker til 75 ansatte, og gjorde etter hvert revisjon eller konsulentarbeid for de fleste store selskapene i Bergen.
36 prosent av de ansatte ble senere partnere
− Vi hadde en liten samling med kollegene fra kontoret noen år etterpå, og 27 av dem som var på Bergenskontoret hadde da blitt partner i ett eller annet selskap. Så det var utrolig mye flinke folk. Jeg var kjempeheldig, men også målbevisst for å få tak i og utvikle folk til sitt beste.
I 2002 sto imidlertid katastrofe for døren da energiganten Enron ble tatt for regnskapsbedrageri, og amerikanske Arthur Andersen, som var deres revisor, makulerte tilhørende arbeidspapirer kort tid etterpå.
− Og det er ikke bra, kommer det kjapt fra Kinserdal.
− Arthur Andersen tjente enormt mye penger på Enron, samtidig som Enron lurte Arthur Andersen og førte dem bak lyset. Enron skjulte blant annet garantier de hadde utstedt og de skjulte en del dårlige kontrakter, for å nevne noe. Men en oppegående revisor burde satt ned foten mye tidligere, konstaterer Kinserdal, som selv har lang erfaring nettopp som revisor.
Ble saksøkt for 1,3 milliarder
Arthur Andersen i Norge og i Russland var de første til å bryte ut av den globale strukturen til konsernet. Det ble ikke særlig populært, forteller Kinserdal. På den tiden var det syv personer som eide Arthur Andersen i Norge, og han var én av dem. I 2002 ble de saksøkt for 1,3 milliarder av Arthur Andersen sentralt. Det kunne bli dyrt for Kinserdal.
− Man måtte ha en god grunn til å melde seg ut av konsernstrukturen, og vi mente at det de hadde gjort i USA var en god grunn. Det mente ikke de.
− De var livredde for at hvis vi fikk lov til å bryte ut, så ville alle andre land også gjøre det samme, og vi kunne fått en dominoeffekt. Og det var sånn det faktisk endte.
Da de hadde brutt ut, ønsket Kinserdal og de andre i ledelsen å fusjonere med en av de andre fire store revisjonsselskapene.
- Sov du godt på den tiden?
− Joda, men det er klart at i den perioden jobbet vi 20 timer i døgnet. Det var jo en helt ekstrem situasjon. Vi jobbet hele tiden. Utad må du fremstå som at du har kontroll på situasjonen.
− To av partnerne reiste til Sveits for å tilby Arthur Andersen alle pengene vi hadde – 90 millioner – mot at vi fikk lov til å komme oss ut. Da bare lo de av oss.
− Da sa bare mine kolleger at flyet hjem går i morgen klokken 14, og hvis de ikke hører noe før det, så setter de seg på det flyet.
Arthur Andersen globalt hadde store problemer, og slet med blant annet med å betale ut lønninger. Dagen etterpå fikk Kinserdal & Co vite at de hadde godtatt tilbudet, og dermed kunne de norske partnerne puste lettet ut. Senere slo de seg sammen med norske EY.
Personlig gransket av Finanstilsynet
Etter Enron-skandalen ble det store innstramninger på hva en revisor kunne gjøre og ikke gjøre. Revisoren skulle nå kun være kontrolløren, og ikke en samtalepartner som kunne komme med forslag og diskutere muligheter.
− Jeg synes det var veldig mye mer spennende å kunne kombinere det å være revisor med det å være konsulent. Det synes ikke Finanstilsynet. Jeg var en av de som sto øverst på listen deres den gangen, og ble gransket i nesten to år.
− Jeg har fremdeles det brevet jeg senere fikk fra Finanstilsynet der det står «Intet å bemerke.». Men det var en tøff periode.
− Du har vært igjennom mange tøffe perioder, men hva er det rareste du har opplevd i karrieren din?
− Når ledere fusker med småbeløp, for eksempel reiseregninger. Jeg var like skuffet hver gang jeg måtte lukke døren til topplederkontorer i selskaper og si: «Du må ikke tro at de i regnskapsavdelingen ikke ser hva du bokfører, og at de ikke snakker om det i lunsjen».
− De ansatte tør ikke å si ifra selv, fordi de er redde for seg selv og sin stilling, sier han.
Tok doktorgrad
Etter mange år i næringslivet fikk Kinserdal i 2004 mulighet til litt avveksling da han begynte på en doktorgrad ved NHH.
− For det første var det en forberedelse til der jeg er i dag, som førsteamanuensis og instituttleder. Jeg tenkte at da hadde jeg noe å falle tilbake på, senere. I EY-systemet (der han senere jobbet, red. anm.) blir du tidlig pensjonist. Og jeg hadde alltid hatt utrolig lyst til å ta en doktorgrad.
Da han noen år senere arbeidet i EY, var han innom flere ulike både nasjonale og internasjonale lederposisjoner: Han har vært Head of assurance Norway, Head of assurance Nordic “Big cities”, og Head of Oil and Energy sector Nordic, for å nevne noe.
I dag er imidlertid revisortoppen tilbake til røttene på Handelshøyskolen, og følger i sine fars fotspor når han blant annet underviser i finansregnskap og finansiell verdisetting.
− Regnskap er næringslivets språk
− Regnskap, som du har jobbet mye med, kan du skjønne at noen synes det virker tørt og kjedelig? Har du alltid synes at det har vært kjempespennende?
Kinserdal humrer godt, før han innleder med en historie.
− Da jeg jobbet i McKinsey gjorde jeg mye innenfor verdsetting av selskaper. Da tenkte jeg at jeg kunne bruke de tallene som står oppgitt i regnskapene, ta de for god fisk, og analysere nøkkeltall. Men da jeg begynte i Arthur Andersen med revisjon, sier han og stopper opp litt.
− Da skjønner man nesten ingenting hvis man tror at de tallene man leser er riktige.
− Jeg pleier å si at regnskap, det er næringslivets språk. Det er the language of business. Og hvis du ikke du forstår det språket der, så er du out of business − da blir du lurt.
− Så: Ja, det er kjedelig å pugge spanske eller tyske gloser, men det er utrolig nyttig og givende når du kan bruke det.
På samme måte er det med regnskap, mener Kinserdal.
Anbefaler å starte karrieren hos de store selskapene
På spørsmål om karrieretips til NHH-studenter må instituttlederen tenke seg lenge om, før han begynner.
− Halvparten av alle studentene på denne skolen begynner i «de fire store» revisjonsselskapene, eller i konsulentvirksomhet. Og noen synes det er trist − jeg har til og med hørt ansatte her på NHH si at de synes det er trist.
− Men jeg tror faktisk at det er et utrolig godt sted å lære. For når du kommer fra NHH så kan du mye teori, men du har aldri gjort noe i praksis.
− Du blir kastet ut på dypet, men du har en masse folk som hjelper deg underveis. Du får en profesjonell strukturert opplæring, og samtidig et sikkerhetsnett. Jeg tror det er den beste måten å gå fra teori til praksis på.
− I løpet av to-tre år så har du gjerne vært innom 10-12 selskaper. Så da har du sett mange måter å gjøre det på. Det tror jeg er utrolig nyttig.
− Går du rett inn i en controllerstilling eller noe sånt så tror jeg du får et altfor snevert syn på verden, sier han.
Skumleste hele pensum før semesterstart
Og til slutt: har du noen spesielle studietips frem mot eksamen?
− Jeg synes studentene fokuserer alt for mye på å løse eksamenssett. Men da kan du bare akkurat det.
− Det jeg gjorde − ja det høres jo helt vilt ut − men før semesteret startet så hadde jeg én uke der jeg skumleste pensum i alle fagene jeg skulle ha. Når jeg da kom på forelesning, så visste jeg litt om hvordan ting hang sammen, og fikk utrolig mye mer læring ut av det.
− Var det noe du fant på selv?
− Ja, jeg fant det på selv. Og jeg gjorde det hvert semester.
Kinserdal kan også fortelle at han alltid jobbet jevnt og trinnvis gjennom hele semesteret.
− Først må du lære å gå, så kan du jogge, så kan du løpe, fortere og fortere, og så kan du løpe hekkeløp, ikke sant, sier han. Går du rett på eksamenssett går du rett på hekkeløp.
Til slutt nevner Kinserdal at han var i alle forelesningene.
− Eller nei, ikke hos de dårligste foreleserne, avslutter han.
Les også:
