Finn lykken med to pils

Sammen med Lykkepromille ønsker kjernestyret å endre NHH-studentenes holdninger til alkohol.

Etter offentliggjøringen av resultatene fra SHoT-undersøkelsen har det vært stor diskusjon knyttet til drikkekulturen ved NHH. Nesten to av tre NHH-studenter drikker for mye, og ligger i risikogruppen for alkoholkonsum. På bakgrunn av dette har kjernestyret ved Handelshøyskolen inngått et samarbeid med prosjektet Lykkepromille.

– Vi ønsker selvfølgelig å gjøre noe med det som har kommet frem, sier Dina Mikalsen, leder i kjernestyret ved Handelshøyskolen.

Vil ikke fjerne alkoholen
Lykkepromille er et prosjekt som jobber for å redusere andelen studenter som drikker for mye. Ida Storehaug, vikarierende leder i Lykkepromille, understreker at målet ikke er å fjerne alkoholen fra studiemiljøet.

– Vi forsøker å anerkjenne det at alkohol har mange positive sider. Folk sosialiserer lettere når de drikker. Likevel blir det ofte for mye, og det er den øvre risikogruppen vi ønsker å gjøre noe med. Det er ved dette nivået av alkoholkonsum vi ser at livskvaliteten blir lavere.

Begrepet lykkepromille ble lansert på begynnelsen av 2000-tallet. Det baserer seg på punktet der kroppen skiller ut mer av lykkestoffet dopamin enn andre nedsløvende stoffer. Da vil promillen normalt ligge mellom 0,5 og 1. Ved dette punktet vil du føle deg lykkeligst, ifølge Kari Loissus ved Bergensklinikkene. For en jente gjelder det altså å holde seg til omtrent to 2 pils annenhver time for å opprettholde lykkefølelsen.

Ønsker varig endring
Sammen skal Lykkepromille og kjernestyret prøve å nå frem til studentene i risikogruppen ved NHH. Målet er ikke bare å skape en endring her og nå, men over tid å endre studentenes forhold til alkohol og drikking.

– Vi vil vise at det går an å dra ut og ha det gøy en lørdag kveld uten å havne i grøftefylla, sier Storehaug.

Samarbeidet er ennå i startfasen, men både Storehaug og Mikalsen mener de har fått til en god dialog.

– Så langt har vi kun hatt ett møte, så vi har ikke helt klart for oss akkurat hvordan samarbeidet vil se ut og hva slags tiltak som vil iverksettes. Men vi er i hvert fall i gang, sier Storehaug.

Konkrete tiltak
Så langt er det forøvrig klart at samarbeidet vil bli todelt. En del skal spre informasjon og kunnskap til studentene. Den andre delen vil dreie seg om mer konkrete tiltak. For å få i gang dette har Storehaug jobbet med å samle studentforeninger på tvers av studiested. Hun ønsker nå å skape en arena der engasjerte studenter kan møtes og diskutere hvilke utfordringer som finnes. Forhåpentligvis kan det komme noen gode tiltak ut av møtene.

– Jeg tror NHHS kan gi mye god erfaring videre og samtidig lære av de andre studentforeningene, sier Mikalsen om samarbeidet.

Storehaug understreker hvor viktig det er at studentforeningene selv kommer med tanker og forslag.

– Studentene i studentforeningene vet selv best hvilke tiltak som faktisk kan fungerer blant deres medstudenter. Det er viktig at det skapes eierskap rundt disse tiltakene. Alkoholpolitikk kan fort virke moraliserende hvis det kommer ovenfra og ned. Da kan man ende opp med motreaksjoner og oppnå motsatt effekt av det man ønsket.

På vegne av Lykkepromille er Storehaug derfor veldig positiv til kjernestyrets engasjement.

– Det viktigste er at ønsket om endring kommer fra innsiden av NHHS. Mye av veien er gått når man selv har innsett at det er et problem, sier hun.