Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Mandag 25. mars til onsdag 27. mars ble det avholdt vårvalg i NHHS. Aksel Devold måtte se seg slått av Elias Nash Reksen i kampen om det mannlige styrevervet til NHH-styret, men var godt fornøyd med å bli valgt som vara. Han mener man kunne lært kandidatene enda bedre å kjenne hvis man hadde inkludert en skikkelig debatt under valgutspørringen.
– På valgutspørringen fikk alle tre kandidatene samme spørsmål og svarte veldig likt. Man endte ofte opp med å svare at man var enig med en av de andre kandidatene, forteller Devold.
– Det kunne vært interessant å ha en debatt slik at vi hadde fått utfordret hverandre litt, da tror jeg forskjellene mellom oss ville kommet frem mye tydeligere.
Kjedelig valgutspørring
Under valgutspørringen fikk hver av kandidatene først et minutt til å presentere seg selv, før de deretter fikk spørsmål fra salen. Devold tror en debatt mellom kandidatene kunne gjort utspørringen mer spennende.
– Jeg tenker man kan få et minutt til å presentere seg selv, før man deretter går over til å ha en fem til ti minutters debatt, og til slutt tar spørsmål fra salen. Da tror jeg veldig mange av spørsmålene vil blitt besvart bare gjennom debatten. Da blir det mindre stivt og mer effektivt.
Devold mener også man burde ha mulighet til å stille de andre kandidatene spørsmål.
– På valgutspørringen går en og en frem og tar mikrofonen før man svarer. Så er det et nytt spørsmål og et nytt svar. Det kan bli litt kjedelig å følge med på, forteller Devold.
– Debatt er absolutt noe vi kan vurdere
Ingrid Stolt-Nielsen, informasjonsansvarlig i Kjernestyret, forteller at man tidligere har prøvd å ha mer debatt under valgutspørringen i tilfeller der det har vært blokker og konkurranse, ved å ha en ordstyrer som stiller spørsmål.
– Vi synes det er veldig fint å få tilbakemeldinger på ting som kan gjøres bedre eller annerledes, og debatt er absolutt noe vi kan vurdere.
Stolt-Nielsen forteller at utformingen av valgutspørringen har blitt endret flere ganger for å få den mer effektiv. Hun presiserer at det ikke lenger er mulighet å stille spørsmål fra salen til alle vervene, men kun til noen utvalgte verv. Til noen av vervene må man nå sende inn spørsmålene på forhånd.
– Vi leter hele tiden etter muligheter for å få det mer effektivt. Å ha en debatt før valgutspørringen er absolutt et tiltak vi kan se på om kan være med å gjøre det mer effektivt.
Fornøyd med 27,52 prosent valgdeltakelse
Valgdeltakelsen under vårvalget endte på 27,52 prosent. Det er økning på 5,47 prosentpoeng fra fjorårets vårvalg. Det sier informasjonsansvarlig Stolt-Nielsen seg fornøyd med.
– Jeg synes egentlig ikke 27,52 prosent er så lavt. Det er faktisk ganske mange studenter som engasjerer seg. Sammenlignet med andre studentorganisasjoner i Bergen, har vi relativt høye tall, men vi ønsker selvsagt å ha høyest mulig valgdeltakelse. Det er noe vi kontinuerlig jobber for å øke.
Valg i NHHS preges generelt av svært lite konkurranse. Under årets vårvalg var 41 verv til oppe til valg, men det var kun konkurranse på vervene som presentasjonsansvarlig og nestleder/økonomiansvarlig i Næringslivsutvalget, i tillegg til mannlig representant til NHH-styret.
Stolt-Nielsen tror det finnes en klar sammenheng mellom konkurranse på vervene og valgoppslutning. Hun viser til tall fra vårvalget 2017 da det var konkurranse på blokk både til KKU-styret og styret til Bergen Challenge. Det ga en valgdeltakelse på 35,2 prosent. Likevel er ikke konkurranse et mål i seg selv, ifølge Stolt-Nielsen.
– Finnes det mange gode kandidater som ønsker å stille, er det naturlig at det blir konkurranse og det er selvsagt knyttet litt ekstra spenning dersom det er konkurranse.
Aksel Devold er uenig med informasjonsansvarlig i Kjernestyret.
– På NHH har vi så mange flinke studenter at konkurranse bør være et mål og jeg tror ikke alle de flinke stiller, dersom vi ikke har konkurranse.
Lavere terskel uten blokkvalg
Aksel Devold tror valgsystemet i NHHS med fordel kan endres for å fremme mer konkurranse. Han tror i likhet med Stolt-Nielsen at valgdeltakelsen henger tett sammen med konkurransen.
– Jeg mener man burde se på bruken av blokkvalg. Jeg tror ikke det er nødvendig med så utstrakt bruk av blokkvalg som i dag. Ved å ta vekk blokkvalg på noen stillinger vil terskelen for å stille bli lavere.
Han viser til at man i år fikk konkurranse på noen av vervene, men ikke på noen av vervene der man stiller i blokk.
– Jeg synes man skal se på om det er nødvendig å ha blokk på alle de valgene hvor det er nå er blokk. Jeg ser at det er mange gode argumenter for blokk og at i noen grupper skal det være det, men kanskje ikke på alt som det er i dag.
Fordeler og ulemper med blokk
Stolt-Nielsen er enig med Devold i at blokkvalg automatisk gjør terskelen for å stille til valg høyere. Hun tror samtidig at det vil variere hvorvidt blokkvalg vil fungere eller ikke.
– Vi har veldig mange forskjellige grupper. Så om en blokk fungerer for noen grupper, er det ikke sikkert det vil fungere for andre. Det er noen grupper som har blokk og andre som har individuelle valg.
Stolt-Nielsen mener blokkvalg både har fordeler og ulemper.
– Fordelen er at i prosjekter så stiller man til valg med samme tanke om hvordan man vil at prosjektet skal være. En ulempe kan jo være at det blir en høyere terskel å stille til valg.
Devold tror det kan være positivt å bli utfordret til å jobbe med folk utenfor sin nærmeste omgangskrets.
– Vi kunne sikkert ha godt av å bli utfordret på å samarbeide med andre enn akkurat de nærmeste, som du har lyst til å stille med.
Stolt-Nielsen forteller at man tidligere har gått gjennom bruk av blokker. Flere av blokkene har derfor gått over til å være individuelle valg. Senest i høst gikk Studentpolitisk Utvalg fra å ha blokkvalg til å ha valg på enkeltstillinger.
– Vi må evaluere hvordan det gikk med de gruppene som har gått vekk fra blokkvalg nylig, sier Stolt-Nielsen.
Les også:
Vil starte bygging av lekeplass på NHH