Godt forslag om å avskaffe alderspoeng

Ordningen med alderspoeng for opptak i høyere utdanning er en snål ordning.

Under helgens landsmøte i Norges Studentorganisasjon (NSO) fremmet NHH-delegasjonen forslag om en resolusjon for å fjerne alderspoengordningen. Etter mye debatt ble forslaget nedstemt med overveldende flertall. I stedet ble det stemt gjennom et motforslag om at NSO er for alderspoeng.

Fra og med det året man fyller 20 oppnår man to tilleggspoeng til og med året man fyller 23. Totalt får man åtte ekstra studiepoeng kun ved å sitte på gjerdet og vente. Selv om det ikke behøver å bety at alle som starter senere på grunn av alderspoeng kaster bort tiden sin, skaper ordningen et perverst insentiv.

Ved studiespesialiserende linje på VGS får man typisk 24 karakterer på vitnemålet. Ganger man opp snittet fra disse 24 karakterene får man beregnet sine totale studiepoeng. Det at man da får åtte studiepoeng for å la skjegget gro, betyr at summen av studiepoeng man oppnår, er karaktersnittet ganget med ti, pluss åtte alderspoeng (ekskludert andre tilleggspoeng som realfagspoeng).

Siden man har 24 karakterer på vitnemålet, vil det si at de åtte oppnåelige alderspoengene tilsvarer å gå opp totalt 19,2 i karakterer, fordelt utover fagene og eksamenene. Altså, åtte alderspoeng tilsvarer omtrent å gå opp én karakter i 19 fag. Alderspoeng inflaterer dermed snittet voldsomt.

Les også: Sammen vil utvide Lehmkuhlhallen: kan hindres av Bybanen

Et argument for å beholde alderspoeng er at man i tiden man blir eldre tilegner seg andre livserfaringer, som man ikke kan se fra snittet fra videregående. Det kan godt være at man blir noe klokere med årene, selv om det er vanskelig å måle. Samtidig er det vanskelig å se at man tilegner seg «livserfaringer» som er verdt å gå opp én karakter i 19 av 24 fag bare ved å ha ventet til året man fyller 23 etter videregående. Det er dette alderspoengene betyr.

Det sies ofte at ordinærsøkerne ikke konkurrerer med de som søker førstegangsvitnemål. Samtidig er realiteten at kandidater som ikke ville ha kommet inn uten alderspoeng, tar plassen til kandidater som har bedre karakterer, men færre alderspoeng, gitt at antallet plasser ved et studium er det samme. Alderspoeng støtter ikke opp under prinsippet om «utdanning for alle», fordi noen mister sin plass ved at eldre kandidater får en fordel. Det er vanskelig å si at dette er mer eller mindre rettferdig.

Hvis man først skal favorisere noen kandidater på bakgrunn av egenskaper som ikke er åpenbart kvalifiserende, slik som alder, kunne man med fordel valgt noe som ikke insentiverer kandidater til å vente med å ta utdanning. Det er mye mer samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Et bedre forslag er å tilegne ekstrapoeng til søkere med eksempelvis blondt hår, eller som kan krølle tungen. Da ville man i det minste slippe at disse kaster bort sin verdifulle tid på å vente. Noen ville kanskje brukt et år på å lære å krølle tungen, men ventetiden ville fremdeles sannsynligvis blitt mindre enn med dagens ordning.

Les også:

Går til kamp mot alderspoeng igjen

Baksiden: Hvilken masterprofil bør du velge?

Reisebrev: Melbourne, Australia