Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?
Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?
Her kan man finne litt av hvert: ti tonn med bananer, røde roser til din kjære, avokado til fredagstacoen eller komponenter til ditt nye hjemmeprosjekt. Skattejakten utspiller seg som oftest etter mørkets frembrudd og når kulden setter inn. Ikke bare er det mer spennende å jakte på nattestider. Kulden gjør også containere til ypperlige frysebokser.
Noen foretrekker å reise alene ut i nattens mørke, mens andre jakter gjerne i lag. Under skattejakten kan man uansett risikere å møte låste containere, andre eventyrere som også er ute etter fangst eller butikkmedarbeidere.
Når det kommer til landets lover og regler, er dumpster diving i en gråsone. Ifølge straffeloven § 321 og § 323 er det straffbart å ta en gjenstand som tilhører andre. Søppel som butikkene kaster er deres eiendel frem til det hentes av søppelbilen. Derfor er det (ifølge loven) tyveri å ta fra containere. Likevel er det per dags dato ingen som har blitt dømt for dumpster diving.
Bulle har vært i kontakt med en av disse mystiske skattejegerne, og samlet inn både tips og triks for deg som vurderer å begi deg ut på en dumpster diving-ferd!
Dypets skatter
Vår kilde er utdannet kokk, og har derfor god kompetanse når det kommer til skattenes potensielle verdi og bruksområde.
– Dumpster diving handler egentlig om å plukke den maten og de varene som ellers regnes som søppel i butikker landet rundt. Det handler om å utnytte den ressursen som er tilgjengelig og til overs. For å sette det på spissen er egentlig de tingene som blir gitt bort på Finn.no en form for dumpster diving – det havner bare ikke i søppelet først, forklarer jegeren.
Etter tre år i miljøet har vår kilde møtt flere andre jegere, både erfarne og de som nettopp har begynt på reisen. Det er mange årsaker til at noen velger å ta fatt på dumpster diving-eventyret. Enkelte er kanskje på jakt etter et adrenalin-kick, mens andre dykker ned i containere av ren nysgjerrighet. Det finnes også de som har miljøet i tankene, og de som tenker at fangsten reduserer matbudsjettet. Vårt intervjuobjekt ser på kasting av mat som ressurssløsing, og vil derfor utnytte disse.
– Jeg driver egentlig ikke med dumpster diving av noen annen grunn enn at det er tilgjengelig. Jeg er ikke miljøfanatiker, og jeg gjør det ikke fordi jeg synes synd på miljøet, men heller fordi jeg synes det er trist at så store verdier går tapt, forklarer han.
På en av toktene kapret kokken med seg over tusen egg. De ble skilt i plomme og eggehvite for deretter å kunne anvendes i de herligste retter – pannekaker, gryter og bananbrød for å nevne et par. Ved en annen anledning bestod fangsten av 30 kilo med smågodt, en annen gang flere tonn bananer og, under en kald vinternatt, mange fryste bokser med Ben and Jerry’s.
Det jegeren ikke får brukt opp, går ikke i søppelet, men heller i fryseren, som er hentet gratis fra Finn.no. Den blir utelukkende brukt til mat fra dumpster diving, eller mat til familiens høns.
– Vi har mange høner, så jeg plukker ofte med meg mat jeg kan gi dem. I tillegg samler brødskjæremaskinene på butikken opp store mengder brødsmuler, og vi finner derfor ofte poser med 10-15 kilo brødrester. Dette går til kraftfôr for dyrene. På den måten sparer vi penger på hønsemat og til gjengjeld får vi egg.
– Føler du at din bakgrunn som kokk hjelper deg til å vurdere hva som er gunstig å ta vare på, og hva du skal gjøre med maten du finner?
– Det er et stort pluss og en erfaring som tjener meg godt. En del råvarer er vanskelig å bruke dersom man ikke har erfaring, men med bakgrunn som kokk har jeg en rekke ulike oppskrifter i hodet, og vet hva jeg kan bruke de ulike varene til.
Les også:
En for alle og alle for en?
Skattejegeren forklarer at miljøet til dels er litt lukket og hemmelighetsfullt. For enkelte er søppelcontainerne like hellige som høstens beste steder for å plukke sopp.
– Miljøet er stort sett åpent, men det vil alltid være noen råtne egg som spolerer. Det er ikke alle som ønsker at vi skal dele alle de gode lokasjonene. Dette kan sammenlignes med sopp i skogen, der de stedene med mye kantareller holdes hemmelig. Jeg tror dette spesielt gjelder for de som er økonomisk avhengig av dumpster diving. Om det er tilfellet, er det forståelig at det er vondt å miste denne ressursen.
Han forteller videre at det også er vanlig å jakte i fellesskap. Man deler gjerne gevinsten med hverandre.
– Nå i sommer samlet vi en gjeng fra miljøet, og holdt sommerfest hvor vi spiste oss gode og mette på varer vi hadde funnet i containere. Det kommer til å bli en tradisjon, sier jegeren med et smil.
Kilden deler gjerne funnene med nære og kjære:
– Jeg tar ofte mye mer enn jeg trenger selv, men deler da ut til venner og familie eller fryser ned. En gang fant jeg nesten tusen egg etter en stor tilbudskampanje, noe jeg i grunn ikke har bruk for selv, så den natten kjørte jeg rundt til venner og bekjente og delte ut. I tillegg fryste jeg en del – egg kan godt fryses, og det er en erfaring jeg har som kokk, utdyper jegeren.
Ikke hele fangsten blir med hjem
Når det dypdykkes i søppelcontainere kan man møte litt av hvert. Ikke alt er like godt bevart, og noen ganger må jegerne ta en vurdering på hva som skal med hjem, og om hva som skal bli liggende.
– Er det matvarer du ikke tar?
– Det er selvfølgelig noen varer jeg personlig ikke liker, også er det noen råvarer som er vanskelig å jobbe med. Jeg lar som regel varer som er ødelagte bli igjen i containeren. I tillegg mener jeg det må være en balansegang i forhold til hvor mange varer man har behov for. Tar du med deg for mange varer, ender det jo i søppelet før eller siden.
En undersøkelse vi utførte i en offentlig gruppe for dumpster divere i Norge viste oss at det er delte meninger rundt hva folk velger å ta med fra søppeldyngen.
Majoriteten benytter tre av menneskets fasjonable sanser: syn, luktesans og smakssans. Andre er mer skeptiske, og holder seg unna meieriprodukter, kjøtt og fisk. Et annet punkt som skiller dumpster diverne er hvorvidt de tar alt de finner, lar det være igjen til andre eventyrlystne jegere, eller kun plukker crème de la crème.
Fremtidens dumpster diving
Videre ønsket vi å vite hvordan de aktive dumpster diverne opplever butikkenes svinn, og hvordan de benytter seg av de tapte råvarene.
I den anonyme spørreundersøkelsen spurte vi hvordan de aktive dumpster diverne opplever butikkenes svinn, og hvordan de benytter seg av de tapte råvarene. Hos oss tikket følgende engasjerende innspill fra en jeger inn:
– Jeg ønsker meg en matkastelov, slik de for eksempel har i Frankrike. Jeg tror det både hadde løst matkasteproblemet og utfordringene rundt fattigdom på en god måte. Min oppfatning er at politikken er mye av problemet. Jeg opplever at butikker, ansatte og sjefer stort sett har positive holdninger til dumpster diving. Ideelt sett skulle matvarer kunne bli solgt etter utløpsdato til rabattert pris, ha lavere standard for salg av «stygge» grønnsaker og alt av spiselig svinn burde vært donert til matsentraler og tilsvarende. Ødelagte grønnsaker og lignende burde vært kompostert eller brukt til dyrefôr. Det er så utrolig mye vi kunne gjort for å få ned matsvinnet, ettersom svært mye av det kommer fra butikkene og ikke bare fra forbrukeren selv. Det er få ting som provoserer meg like mye som denne tematikken, og vi trenger omfattende politisk endring!
Vår kilde hadde andre tanker. Han ønsket seg en ordning hvor butikkene lagde et system for å gi bort den maten de ellers hadde kastet. Dette ser han løst ved en etablering av en egen avdeling som håndterer maten de ønsker å gi bort.
I tillegg påpeker han at butikksjefene alltids kan bli bedre på å beregne mengde varer i forhold til etterspørsel. Jegeren ønsker å vektlegge at dette ikke er politiet eller butikkmedarbeiderenes feil, men heller noe lovgiverne må ta grep i. Frem til systemet eller lovverket endres, er en midlertidig løsning på ressurstap og matsvinnet.
Tips til deg som ønsker å debutere som skattejeger:
Har du fått med deg disse sakene?
