NHH-rektor Øystein Thøgersen snakker om året som har gått: – Skulle gjerne hatt guarden høyere oppe

Øystein Thøgersen åpner opp om hva han tenkte da NHH ble «Norges Wuhan». Snart står fire nye år som rektor ved Norges Handelshøyskole for tur.

Det har gått litt over ett år siden koronapandemien traff Norge og regjeringen innførte de mest inngripende tiltakene Norges befolkning har opplevd i fredstid. 

Når Bulles utsendte møter NHH-rektor Øystein Thøgersen, er Norge midt inne i sin tredje smittebølge med rekordhøy smitte nasjonalt og med Østlandet som episenter. I Vestlandets hovedstad, Bergen, har smittetallene på sin side vært relativt lave de siste ukene. 

– Jeg er optimist, sier Thøgersen på spørsmål om når samfunnet vil åpne opp igjen.

Han fortsetter:

– Samlet sett holder jeg fast på det hovedscenarioet som har vært en stund. Jeg hadde håpet at følelsen av normalisering ville komme over påske. Selv om vi vil være gradvis optimister frem mot sommeren, er det nok først fra høstsemesteret vi vil merke det skikkelig – at nå gjør vi det på gamlemåten igjen og møtes fysisk til et vanlig semester.

• Les også: – Kan selvfølgelig få et smitteutbrudd etter at studenter kommer tilbake fra ferie på Østlandet, men det er også 100 andre grunner til at vi kan få et slikt smitteutbrudd

Fornøyd med overgangen til digital undervisning

NHH måtte tidlig forholde seg til koronaviruset. I begynnelsen av januar i fjor ble det klart at et knippe på rundt 20 studenter som skulle til Kina på vårsemesteret ikke fikk starte.

– Det akselererte fort fra at vi hadde et praktisk problem med utvekslingsstudenter som skulle begynne på kinesiske institusjoner til at vi måtte stenge ned, sier Thøgersen.

Han mener at denne erfaringen gjorde at NHH tidlig forsto at det kunne komme et behov for å skifte om til digital aktivitet. Skolen var godt forberedt på de tekniske sidene ved overgangen, ifølge Thøgersen.

– De tekniske løsningene var vi tidlig på og kunne kapitalisere på hele veien. Det vi også må huske, er det vi faktisk klarte ganske bra, nemlig å «svitsje» om til digital undervisning kjapt. For alle NHH-studenter var det mulig å følge kursene sine. I ettertid tenker man ikke så mye over det, men når vi tenker over der vi var og hvor brått det skjedde, skal vi være ganske fornøyd med det. 

– Norges Wuhan

Om ikke overgangen til heldigital undervisning og hjemmekontor i mars var stor nok, fikk NHH en betydelig utfordring i fanget med et smitteutbrudd ingen universiteter eller høyskoler i Norge har sett maken til på begynnelsen av forrige semester. Det første smittetilfellet på NHH ble rapportert om søndag 23. august. En uke senere steg smitten markant og i løpet av et par dager testet mer hundre studenter positivt. Thøgersen beskriver det som en «litt dramatisk periode».

– Vi følte vi hadde god kontakt med alle myndighetsorganer. Det gjaldt å ha ro på seg og tenke et par trekk av gangen, men samtidig være kjapp, sier Thøgersen. 

Thøgersen står ved sin tidligere forklaring om hvorfor smittetallene var så mye høyere på NHH sammenlignet andre utdanningsinstitusjoner – det svært integrerte studentmiljøet på skolen og det høye aktivitetsnivået. 

NHH måtte tåle kritikk. Det ble stilt spørsmål ved gjennomføringen av fadderuken, men det er ikke den Thøgersen angrer på i ettertid.

– Vi angrer ikke på fadderuken gitt den informasjonen vi hadde. Der vi senket guarden var når fadderuken og velkomstuken var over, og alle studentene var tilbake. Det var da smitten steg eksponentielt. Sosiale samlinger ga grobunn for smitte. I nåtid var ikke det så lett å se, i ettertid var det kjempelett å se. 

Sentralt i smitteutbruddet var en kjellerfest i regi klubb- og kulturutvalget (KKU) på skolen der 45 studenter skal ha deltatt.

– Fakta er at vi var Norges Wuhan i en periode, og det skulle vi gjerne vært foruten. Kritikken mot fadderuken treffer ikke helt, men vi skulle gjerne hatt «guarden» høyere oppe etterpå også, sier Thøgersen.

Venter færre gammeldagse forelesninger

Til tross for de høye smittetallene forrige semester, er NHH-studentene fortsatt blant landets mest fornøyde studenter. Det viser Studiebarometeret, som hvert år legges frem av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut). I 2020-utgaven av undersøkelsen gir bachelorstudentene på NHH i snitt 4,3 poeng av fem mulige på overordnet tilfredshet med studiet.

Der det derimot skorter, er deltakelse i undervisningen og interaksjonen mellom foreleserne og studentene. På spørsmål om foreleserne var flinke til å engasjere studentene i diskusjoner på nett, gir bachelorstudentene en samlet score på 2,5 på en skala fra 1 til 5 – det samme som snittet for økonomisk-administrative fag.

Thøgersen mener at det ikke er tvil om at undervisningen etter koronapandemien vil se annerledes ut enn hva den gjorde før. 

– Mer og bedre bruk av undervisningsteknologi er en del av den pakken vi ser for oss. Saken jeg skikkelig brenner for inn i neste rektorperiode handler om kontakten mellom foreleser og studentene, tilbakemeldinger og interaksjon i forelesning.

Han viser til at mangelen på tilbakemeldinger og interaksjon typisk er et problem for store kurs, som det er mange av på bachelornivå. Thøgersen vil bruke mer faglige ressurser på bachelor og bryte ut opp klasser i mindre grupper. 

– En vei å gå er definitivt å få mer studentsentret undervisning og mer aktiv pedagogikk. At vi har klart færre av de gammeldagse, klassiske forelesningene og klart mer av det som er gruppebasert og interaktivt, må være en åpenbar del av den utviklingen. Nettbaserte løsninger vil helt klart være en del av.

– Ser du for deg heldigitale kurs etter korona?

– Ingen regel uten unntak, men jeg tenker at det gjengse kurset skal være en miks av digitale og fysiske ting. Hvis du gjør det helt digitalt, får du plutselig en situasjon der en stor andel av studentene sitter helt andre steder enn i Sandviken, Bergen. Det høres ikke ut som en likevekt som gjør NHH til en fremragende internasjonal handelshøyskole. 

Sistnevnte er den klare målsettingen Thøgersen i det han snart starter på sin andre rektorperiode. Han tiltrådte som NHHs første ansatte rektor i august 2017, og i november i fjor fikk han fornyet tillit av NHH-styret til å gyve løs på en ny fireårsperiode. 

Ute av FT-rangering

Hvor bra en handelshøyskole er blir ofte sett i lys av plasseringen på rangeringene som utarbeides av Financial Times (FT). I den seneste delrangeringen til FT over de beste masterprogrammene i økonomi – «Masters in Management» – var ikke NHH inne på listen over de 90 beste. Grunnen var en svarprosent på kun 13 prosent på undersøkelsen blant NHH-alumni, hvis svar utgjør halvparten av rangeringen, mot minstekravet på 20 prosent. 

I et intervju med Bulle september 2017, håpet Thøgersen at NHH skulle være best i Norden på FT-rankingen innen fem eller ti år.

– Ja med utropstegn, svar Thøgersen på om FT-rangeringene er fortsatt er viktige. 

Han kaller 2020 for et «koronaunntaksår».

– Å ikke komme på rangeringen fordi det var for få alumni som svarte – av alle grunner var det den mest deprimerende, sier Thøgersen om at manglende svarprosent ble utslagsgivende.

Han ser ingen grunn for at ikke NHH skal kunne like høyt som sine nordiske konkurrenter. Stockholm School of Economics har ligget stabilt høyt på FT-rankingen de siste årene og kom på syvende plass i den siste delrangeringen fra 2020. Siste gang NHH var med – i 2019 – kom NHH på 70. plass.

– Hvis Stockholm klarer å ligge veldig høyt, er det ingen grunn for at vi trenger å ligge under dem. Å sammenligne Bergen med London eller New York er litt krevende, men å sammenligne med resten av Norden det skal vi våge. Det trenger ikke å være noen andre i Norden som er bedre enn oss, sier Thøgersen.