For ansvarlige bedrifter har pandemien skapt en tosidig utfordring: De må håndtere den økte usikkerheten i markedet, samtidig som de ivaretar de stadig mer utsatte arbeiderne i egne leverandørkjeder. 

Pandemien har fjernet enkelte behov, og skapt nye. I 2020 økte det globale salget av PC-er, som sammen med utrullingen av 5G har ført til en akutt mangel på microchips, den såkalte «Chipageddon». Dette peker på et større problem som ble blottlagt under pandemien: nemlig hvor sårbare verdens leverandørkjeder er.

Saken illustrerer de enorme markedsbevegelsene som under pandemien har skapt både vinnere og tapere. For de 450 millioner arbeiderne i verdens leverandørkjeder har mange opplevd å få en forverret arbeidssituasjon. Før pandemien slo til var flere allerede lavtlønnet og arbeidet under både uhygieniske og farlige forhold. I løpet av pandemien har det blitt rapportert om arbeidere som jobber i et arbeidsmiljø med stor smitterisiko, og som opplever at lønnen enten trekkes eller tilbakeholdes. Andelen uformelle arbeidere har økt – en gruppe som er særlig sårbar for brudd på arbeidsrettighetene.

Med en økende andel bedrifter som nå fokuserer på robusthet i leverandørkjedene gir dette en ypperlig mulighet til å sette sosial bærekraft på agendaen. I en ny rapport fra Sustainability Hub i samarbeid med NHH meldes det om at et sterkt internt fokus på bærekraft gir økt lønnsomhet. Ved å sikre leverandørkjedene styrker man ikke bare bedriftene i krisetid, man bidrar også til økt profitt på sikt.

Tiden hvor bedriftene selv står med det fulle ansvaret for bærekraft er dessuten forbi. Europakommisjonen vil i år introdusere nye lovgivninger om et påbud for at alle bedrifter i EU skal gjøre aktsomhetsvurderinger. Disse påbudene kommer samtidig som nye satsinger på bærekraft i EUs taksonomi og muligheten for en etikkinformasjonslov her hjemme i Norge, noe som vil legge videre politisk press på bedrifter.

Les også: Rafto X NHHS: Prinsipper har ofte en pris

Det er selvsagt ikke en enkel sak å få oversikt over en bedrifts leverandørkjeder. Senior Associate i PwC, Espen Sunde, anbefaler  at «målsettingen på mellomlang sikt bør være å gjøre forretningsmodeller og verdikjeder mer regionale, få inn verdikjeden som et primært satsingsområde i forretningsmodellen, og få tilbake det menneskelige aspektet», der det sistnevnte handler om at færre beslutninger bør tas rent på bakgrunn av statistiske modeller. En slik endring kan dermed styrke leverandørkjeder både ved tettere nærhet til bedriftens operasjoner og en mer tydelig symbiose mellom digitale og menneskelige analyser.

Utover dette finnes mange gode ressurser for bedrifter når det gjelder menneskerettigheter, og spennende innovasjoner innenfor feltet er på god vei. I fjorårets rapport om ansvarlig næringsliv fra OECDs kontaktpunkt fant de at under halvparten av norske bedrifter gjør aktsomhetsvurderinger. Heldigvis har kontaktpunktet også utarbeidet en konkret metodikk for å komme i gang med slike vurderinger. Det skjer også viktige fremskritt for hvordan bedrifter kan bruke blockchain for å sikre transparens i bedrifters verdikjeder. Mulighetene er derfor mange, og bedrifter har mye å vinne på å tenke nytt om hvordan de kan styrke leverandørkjedene sine.

Les også: Rafto X NHHS: Business as Usual

I retrospekt er det enkelt å påpeke at verdensøkonomiens kompliserte leverandørkjeder kunne bli hardt rammet av en global krise. I etterpåklokskapens ånd er det nå viktig å sette inn støtet for å skape robuste leverandørkjeder. Som fremtidens ledere har vi et fundamentalt ansvar om å forstå ringvirkningene av virksomheten til våre kommende arbeidstakere. Dette vil fremover innebære å aktivt arbeide for å sikre rettighetene til arbeidere i alle ledd av virksomheten.

 

Har du lest disse sakene?