Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?
Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?
De omfattende skogbrannene i Amazonas har fått enorm oppmerksomhet i vestlige medier den siste tiden. Selv merket jeg det 19. august da São Paulo ble mørklagt av røyk fra skogbrannene 2700 kilometer unna. Rundt klokken 15 var det som om solen allerede hadde gått ned.
Under privat undervisningstime i portugisisk spurte vi læreren vår hva hun syntes om skogbrannene. Hun svarte at brannene ikke på langt nær var så omfattende som mediene hevdet og at mørkleggingen av São Paulo kun skyldtes vanlige skyer (!). Ifølge henne har Brasils president Jair Bolsonaro rett når han sier at tallene over skogbrannene er overdrevne. Mine to medstudenter og jeg valgte å la diskusjonen stoppe der.
Les også: Med rekeost som livrett
I utlendighet
Mens nesten alle NHHere befinner seg trygt innenfor kapitalismens høyborg dette semesteret, har jeg forflyttet meg i overkant av 10.000 km sørvest til Brasil, og nærmere bestemt gigantbyen São Paulo.
Her er jeg på utveksling gjennom CEMS-programmet på skolen med det fryktelig lange navnet Fundação Getúlio Vargas Escola de Administração de Empresas de São Paulo. Skolen er oppkalt etter den tidligere brasilianske president Getúlio Vargas, og omtales av brasilianere vanligvis etter initialene hans GV.
Byen som aldri sover
Det første som slår en når en flyr inn over São Paulo, er byens enorme størrelse. Fra oven klarer man knapt å se hvor byen starter og slutter. Det er kanskje ikke så rart når den huser 12 millioner mennesker (20 millioner hvis man inkluderer drabantbyene rundt).
São Paulo er Brasils økonomiske og industrielle sentrum og midtpunktet, sammen med Rio de Janeiro, i den meste utviklede delen av landet. Samtidig er byen meget mangfoldig med både slumområder (såkalte favelaer) og bydeler på høyde med vestlige byer i rikdom og overflod.
Les også: Et halvt år i Russland
São Paulo står aldri stille. Det er alltid noe som skjer av kunstutstillinger, demonstrasjoner, festivaler og konserter – både på dagtid og nattestid. Er du ekstremt aktivitetslysten er ikke São Paulo en feil utvekslingsdestinasjon.
Brasilianere og gringos
Som blond utlending i Brasil blir man fort omtalt som gringo (mexicansk uttrykk opprinnelig brukt om hvite amerikanere). Til tross for at uttrykket kan bli brukt i en nedsettende setting, er brasilianere i store og det hele veldig positivt innstilt til utlendinger. Brasilianere er oppriktig nysgjerrige og enkle å bli kjent med. Her har kanskje vi nordmenn noe å lære i vårt møte med utlendinger.
Der brasilianere oser av gjestfrihet, skorter det på engelskferdighetene. Svært få brasilianere, som ikke har blitt sendt til privatskole eller har universitetsutdannelse, snakker engelsk. Spansk kan hjelpe deg litt på veien, men skal du leve her over tid er opplæring i portugisisk en nødvendighet. Samtidig kommer man overraskende langt med enkle fraser på portugisisk og google translate.
Kulturforskjeller merkes
Et reisebrev fra Brasil er ikke komplett uten å fortelle litt om skolen, nevnte FGV. Den avslappende kulturen som ofte forbindes med latinamerikanske land gjenspeiles i skolesystemet. Jeg har fortsatt til gode å oppleve en forelesning som har startet og sluttet på tid. Det er ikke uvanlig at timene begynner ti minutter etter oppsatt tid, og det virker ikke å bry verken professorene eller studentene. Punktlighet er ikke en styrke her.
Med nordeuropeiske øyne kan det ofte virke som at forelesningene gjennomføres uten en klar plan. Avsporinger skjer til stadighet og det er ikke alltid muntlig og skriftlig informasjon fra professorene samsvarer.
Til tross for at Brasil sliter med store interne stridigheter og utfordringer, er det å forvente at landet vil styrke sin posisjon på den internasjonale scenen i tiden fremover. Kombinert med fantastiske reisemuligheter og suveren gjestfrihet, er det utvilsomt grunn nok for at flere nordmenn burde ta den lange reisen hit. Chiao!
Les også:
