Med rekordhøye indekser verden over kan det virke som aksjemarkedet gir blaffen i den fortsatt pågående pandemien. Vil oppgangen fortsette, eller er en større korreksjon like rundt hjørnet?

I november rundet Dow Jones nye høyder med 30,000 poeng. Drøye en måned senere fulgte Oslo Børs, som for første gang stengte over 1000 poeng. K7 Bulletin har tatt kontakt med ekspertene for å høre deres tanker om den siste tidens oppgang og aksjeåret 2021. 

– Når investorer vurderer verdien av aksjer ser de først og fremst etter fremtidig lønnsomhet. Oppgangen kom som et resultat av at vi fikk mer innsikt i hvordan krisen ville utvikle seg, forklarer førsteamanuensis Jørgen Haug.

Han fortsetter med å påpeke at det ikke er alle bedrifter som rammes like hardt av coronakrisen. Noen gjør det til og med bedre:

– Krisen synes først og fremst å ramme mindre bedrifter, og av børsnoterte selskap er det hovedsakelig turist- og persontrafikknæringen som er negativt påvirket. Flere bransjer har faktisk hatt et positivt sjokk som følge av endrede konsumvaner.

Jørgen Haug. Foto: NHH

Ola Grytten, professor i økonomisk historie med ekspertkompetanse på krakk og kriser, er enig i kollegaens utsagn. Han nevner at nedstengningen av visse markeder har ført til en forflyttelse av penger til andre markeder:

– Det har blitt gitt generøse krisepakker og styringsrenten er satt ned til null. Samtidig har nedstengningen av samfunnet ført til et negativt tilbudssjokk. Det gjør at noen markeder nesten stenges ned, mens det blir en overflod av penger i andre. En del av denne kapitalen synes nå å gå inn i aksjemarkedet. 

– Ethvert marked som befinner seg på høye nivåer bærer en betydelig risiko.  

Spørsmålet de fleste investorer stiller seg nå er hvorvidt en korreksjon er i vente eller ikke. Med økonomisk historie som fagfelt trekker Grytten paralleller til første verdenskrig og Spanskesyken, pandemien som herjet for 100 år siden:

– Aksjepremien er for tiden svært høy i forhold til sikker sparing i bank. Dette er ikke så ulikt det som skjedde i Norge under første verdenskrig da vi for øvrig fikk en annen pandemi, Spanskesyken.

Professoren har forståelse for påstandene om et overpriset aksjemarked. Til spørsmål om risikoer som markedet står overfor i 2021 fortsetter han analogien sin:

– Ethvert marked som befinner seg på høye nivåer bærer en betydelig risiko. Vi vet at penger har blitt trukket ut av aksjemarkedet etter lignende situasjoner, som igjen, etter første verdenskrig. Jeg holder det ikke som usannsynlig at man etter eller mot slutten av pandemien kan få korreksjoner i prisen på aksjer. Historisk sett er det i alle fall ganske vanlig, forklarer Grytten.

Kombinasjonen av historisk lave renter og en stor og voksende offentlig gjeld, som følge av tiltak mot viruset, oppgis av Haug som en av markedets potensielle fallgruver. Han tilføyer at man ikke vet hvor effektive de nye vaksinene vil være over tid, og at både forventningene og fraværet av myndigheters økonomiske virkemidler kan slå inn. I likhet med Grytten ser heller ikke Haug bort ifra en korreksjon, men han tror ikke på noen stor nedgang:

– Jeg tør ikke spå noe konkret om fremtidig betalingsvillighet, men er ikke veldig bekymret for en stor, generell korreksjon. Med stor korreksjon mener jeg i størrelsesorden 20 prosent prisnedgang eller mer. Mindre korreksjoner kan alltid komme, men vil erfaringsmessig hente seg inn igjen relativt raskt, sier førsteamanuensisen.

Politisk klima som drahjelp for grønne aksjer

Grønne aksjer har skutt til værs det siste året og skapt het debatt blant aksjemarkedets aktører. For 2021 ser de to kollegaene potensiale for videre vekst, og begge viser til endringen i det politiske klimaet:

Ola Grytten. Foto: NHH

– Jeg ser ikke bort ifra at presidentskiftet i USA kan gjøre grønne aksjer mer attraktivt enn man tidligere forventet, sier Grytten.

Han advarer likevel om at den grønne bølgen ikke står uhindret:

– På samme måte kan det være at forurensende aksjer gjør grønne aksjer svakere. En del forbruksindustri har gjort det overraskende bra under krisen, samtidig som skipsfart sliter.

Ingen bråstopp for oljesektoren 

Oljeprisen har mer enn doblet seg fra bunnpunktet i april 2020, men ligger fortsatt ikke ved nivået den lå på ved inngangen av fjoråret. Haug har troen på sektoren, men ikke for alltid:

– Oljeaksjer og oljepriser er jeg bullish til på kort og mellomlang sikt, men bearish på lang sikt. Det kortsiktige synspunktet bunner ut i at investorene fortsatt er usikre på hvor raskt aktiviteten i verdensøkonomien henter seg inn. Her tror og håper jeg at covid-vaksinen vil fjerne mye av nedsiden, forklarer han.

«Bullish» og «bearish» er hyppig brukte uttrykk i aksje- og finansmarkedet. Førstnevnte stammer fra det engelske ordet «bull» og symboliserer oppgang – en okse stanger oppover. Sistnevnte viser til bjørner som slår nedover og har motsatt betydning. 

– Verden er svært forskjellig fra både Norge og våre naboland med hensyn til hvordan de tenker rundt energikilder og økonomisk utvikling. Jeg ser ikke for meg noen bråstopp i etterspørselen etter olje, tilføyer Haug.

Oljemarkedet er heller ikke upåvirket av politikk, og oljeprisen reguleres i stor grad av Opec-kartellets produksjonspolitikk.

– Historien har vist at det er vanskelig å spå om oljeprisen, som blant annet er avhengig av politisk spill i Midtøsten. Jeg ser likevel at eksperter stort sett forventer en pris på 50-60 dollar fatet i løpet av året. Det kan Norge leve med og jeg tror ikke det vil senke børsen. Høyere oljepriser kan selvsagt gi Oslo Børs mer fart. Ikke bare i petroleumsaksjer, men børsen totalt. Fallende oljepriser vil normalt ha motsatt virkning, forteller Grytten.

Fire prosent av aksjene bak all meravkastning i aksjemarkedet

Så hva bør man gjøre som investeringsinteressert student? Trå varsomt, mener Grytten:

– Følg godt med på markedene og ha is i magen. Om du ikke er trader bør du vurdere å la andre handle for deg, eksempelvis gjennom fond.

Haug trekker frem funn fra studien til professor Hendrik Bessem binder i Journal of Financial Economics. Han viser også til den norske oppfølgerstudien omtalt i Dagens Næringsliv og gjennomført av studenter ved NHH:

– Omtrent fire prosent av aksjene står for all meravkastning i aksjemarkedet. Betyr det at man må diversifisere for å sikre seg eierandel i godbitene, eller at man bør prøve å bli flink nok til å identifisere godbitene og kun investere i dem?

Avslutningsvis kommer han med både en anbefaling og en advarsel:

– I tillegg bør alle studenter huske på at de er unge, effekten av rentesrente og at aksjemarkedet gir fantastiske muligheter på lang sikt. Men som alltid, invester kun det du har råd til å tape, og kanskje bør du ikke investere alt du har på samme tidspunkt.

 

Les også:

DNB-ambassadørens sparetips for studenter i pengenød: – Om det i det hele tatt blir penger til julegaver er ikke sikkert i år

Hvor bør du putte sparepengene? Dette mener ekspertene

Nicolai Tangen på talentjakt: – Alle på NHH har noe i pæra