I tvil om hva du skal gjøre med sparepengene dine nå som renta er så lav? Dette er ekspertens anbefaling. 

I årene som kommer vil det å spare pengene sine på den tradisjonelle måten i banken være svært lite lønnsomt. Det kan til og med være du går med direkte tap. 

Styringsrenten har vært lik null siden mai og prognoser anslår at den kommer til å være svært lav i mange år fremover. Med inflasjonsnivå på 2.2 prosent (2019) og 1.6 prosent så sent som i september 2020, vil den lille avkastningen som renten gir, fort bli spist opp av inflasjon.

Les også: Ensomhet: Ekstra utfordrende under koronapandemien

At man bør flytte en god del av sparepengene ut av banken virker dermed krystallklart. Verre er det å vite hvor man bør plassere pengene. To professorer ved NHH, to professorer fra BI og lederen av NHHS Investeringsklubb har gitt også deres beste tips.

Det eneste kriteriet som er satt er at risikoen for de aktuelle plasseringene må være lav, slik at plasseringene faktisk er reelle alternativer til banksparing. Her er spørsmålet alle ekspertene svarer på videre i saken: 

– Gitt en tidshorisont på 5-10 år, hvor ville du ha investert sparepengene nå? 

– God avkastning uten å måtte ta risiko

– Dersom du er yngre enn 33 år, er det lurt å sette sparepengene på BSU-konto, særlig dersom du tjener nok til at du betaler skatt på inntekten, sier førsteamanuensis og instituttleder ved institutt for finans ved Norges Handelshøyskole, Jøril Mæland. 

Foto: NHH

– Bankene tilbyr typisk relativt god rente på BSU-konto, og i tillegg kan du spare inntil 5000 kroner i skatt, dersom du har høy nok inntekt til å betale skatt. Inkludert skattefradraget får du en god avkastning uten å måtte ta risiko. 

– Har du fremdeles sparepenger til overs, kan du sette resten i et globalt indeksfond med lave gebyrer. Det gir i forventning høyere avkastning enn banksparing, men du må også ta høyde for at du aksjemarkedet kan falle i verdi.

Oljefondet setter gullstandarden

Foto: NHH

Jeg mener at Oljefondet setter gullstandarden her. Fondet investerer bredt i likvide verdipapirer, som aksjer og obligasjoner. Målet er å høste en risikopremie over tid, svarer professor i finans ved Norges Handelshøyskole, Petter Bjerksund. Jeg ville derfor ha investert mesteparten i aksjeindeksfond og resten i obligasjonsindeksfond, med en hovedvekt på globale fond.  

 

Det som ser ut som alfa i gode tider, er ofte beta i dårlige tider

Førsteamanuensis ved Institutt for finans på BI, Espen Henriksen, fikk tilsvarende spørsmål fra Dine Penger for kort tid siden. Til Dine Penger ga Henriksen lærebokssvaret:

Foto: BI

Om fremtidige forpliktelser er håndterbare og jeg har små problemer med å justere eget forbruk, bør utgangspunktet være en høy andel aksjer i et globalt indeksfond. Sørg for at kostnadene er så lave som mulig. Avkastning er usikkert, kostnader er sikre. Individuelle småsparere bør videre gjøre som Oljefondet og begrense tilfeldig risiko, som veddemål på enkelt-selskaper, -sektorer eller -land, til et minimum. Det som kan se ut som alfa i gode tider, viser seg ofte å være beta i dårlige tider. I likhet med Oljefondet kan de dermed ta mer systematisk aksjerisiko. Vi har tjent masse på strategien til Oljefondet; høy aksjeandel, dels fordi det knapt er rom for tilfeldig spekulasjon.

På spørsmål om han ville gått for et globalt indeksfond med eller uten valutasikring svarer Henriksen: 

-I utgangspunktet: uten valutasikring. 

Både botjenester og litt verdiøkning

– For unge mennesker ville jeg nok fokusert på bolig, helst uten for stor belåningsgrad. Da kan du beholde boligen om det blir boligkræsj, som sent 80-tallet og tidlig 90-tall. Du får både botjenester og litt verdiøkning, svarer professor ved institutt for finans ved BI, Dagfinn Rime. 

Foto: BI

– For folk med bolig, og litt penger til overs, så ville jeg sagt indeksfond. Indeksfond fordi det er billigst i form av gebyrer, og er veldiversifisert siden det er indeks. Jeg ville valgt et globalt indeksfond. Ikke sats mer enn du kan tape, fordi det er viktig å kunne sitte på fondet gjennom kriser. Det kan være fristende å selge når det går mye ned, men da selger du på bunn og det er ikke så kult. 

Mange alternativer å velge mellom

– I en såpass lang tidshorisont som 10 år ville jeg gått for å investere i aksjemarkedet. Aksjer har vært den aktive-klassen som over tid har gitt best avkastning, og du eliminerer noe timing-risiko ved å være investert over en så lang periode. Denne verdiskapningen får man da ta del i, istedenfor å se sparepengene tape seg i verdi i banken, inflasjonsjustert. Siden 1983 har den dårligste rullerende 10-årsperioden gitt 4 prosent årlig avkastning, mens den beste har gitt 18 prosent årlig avkastning på Oslo Børs, forteller leder av Investeringsklubben NHHS, Aleksander Ragnvaldsen, som forvalter rundt 2 millioner NOK.

Foto: Privat

– Innad i aksje-verdenen er det svært mange alternativer å velge mellom. Det er veldig mange godt forvaltede fond der ute, og også mange interessant selskaper man kan investere direkte i. Et enkelt alternativ er å sette sparepengene dine i et globalt indeksfond. Da er du svært godt diversifisert over de største selskapene i verden. Jeg håper og tror også at Børsklubbens eget fond «IKNHHS» kan være en god investering de neste 5-10 årene.

Mulighetene er med andre ord mange, men allikevel ble en plassering nevnt av alle ekspertene: globalt indeksfond. Med en tidshorisont på flere år, og is i magen i nedgangstider, fremstår globalt indeksfond som et fornuftig valg. 

Har du lest?