Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?
Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?
– Hvem er Aleksander Ramm?
– Aleksander Ramm er en snart 25 år gammel femtekullist på Norges Handelshøyskole. Han kommer fra Jessheim på Østlandet og er veldig aktiv i studentforeningen: Leder i Representantskapet, tidligere leder for Direksjonsmusikken, sitter i Kulturstyret (KS) i sentrum, nettopp blitt med i studentpolitisk utvalg, med i Studentradioen i Bergen, økonomisk controller i Bergen Challenge. Sitter for tiden og jobber sammen med min nestleder i Representantskapet og leder av KS med den nye langsiktige strategien for NHHS som forhåpentligvis skal vare en fireårs-periode. Ellers har livet mitt vært mer eller mindre Direksjonsmusikken helt siden jeg begynte på NHH, som på en måte er familien min her på skolen. Jeg er veldig glad i å spille musikk med dem, spille fotball med fotballaget mitt, og generelt når jeg får tid, tar jeg meg en fjelltur, og ikke glem at jeg nevnte at jeg var student også.
– Hva har det vært det mest utfordrende du har gjort på NHH?
– Jeg tror det mest utfordrende er nok det jeg holder på med nå: det å være leder av Representantskapet i en periode hvor vi har bestemt oss for å gjøre en hel masse, for Representantskapet gjør mye mer nå enn det jeg har fått følelsen av tidligere. Vi har satt ned et arbeidsutvalg som skal jobbe med problemstillinger i studentforeningen; i tillegg har vi sittet i flere timer med strategier som skal vare i fire år som involverer intervjuer med alle underutvalgene, prosjektgrupper og datterselskap. Å sitte ned med alle de tilbakemeldingene vi har fått og prøve å finne hva de store problemene eller utordringene i studentforeningene er, og så sette dem ned som en visjon, eller aktive mål, for å finne et verktøy som gir et syn på hvor studentforeningen vil videre. Jeg føler på kroppen at det er den mest utfordrende perioden jeg har hatt her.
– Hva med det mest suksessfulle?
– Det må være forrige semester. Hele følelsen av å være leder for Direksjonsmusikken og se at arbeidet man legger ned, gjør at mange andre får det lettere å holde styr på seg selv og sånne ting. Å få mange gode tilbakemeldinger på den jobben man gjør. Det er ting man ikke forventer før man står der. For eksempel, når det er UKEN-semester så skjer det mye i de tre ukene. I Direksjonsmusikken er det en del ting som man må stille opp på, eller ønsker å stille opp på, så det blir veldig hektisk å prøve å organisere hele Direksjonsmusikken til å være på riktig sted til riktig tid, gjøre de riktige tingene, ha med seg de riktige tingene og komme seg avgårde i tide. Det virket veldig kaotisk, men jeg fikk mange gode tilbakemeldinger i den perioden og generelt i hele det semesteret. Det var veldig gøy.
– Hvorfor Direksjonsmusikken?
– Jeg søkte egentlig Direksjonsmusikken det første året mitt, men så trakk jeg meg fordi jeg trodde at vi måtte kunne et instrument, men så viste det seg at det ikke var nødvendig i det hele tatt. Jeg har alltid likt å stå på en scene, alltid vært en sånn revyperson som står på scenen foran masse folk. Så fant jeg ut at Direksjonsmusikken gjør det ganske ofte, og hvis de virkelig mener at man ikke trengte å kunne noe fra før, så var det en mulighet å gjøre noe sånt med den gruppen. Så i utgangspunktet var jeg ikke interessert i musikken i det hele tatt før jeg ble med.
– Hva spiller du i Direksjonsmusikken?
– Jeg spiller trombone. Aldri rørt en trombone før jeg begynte der. Før så var jeg haglisten og skjøt med hagle for Direksjonsmusikken. Så bestemte jeg meg for at det var på tide, siden jeg først var med i Direksjonsmusikken og hadde muligheten, til å prøve å lære meg et instrument. Så begynte jeg å lære meg trombone det siste året.
– Du har ikke tenkt å satse på revy og scene?
– Det blir nok ikke hovedtyngden av det jeg kommer til å satse på, men jeg har allerede begynt å vurdere om jeg skal fortsette å spille trombone når jeg er ferdig med Direksjonsmusikken for eksempel. Og da vil jeg jo være i et litt kunstnerisk miljø i ettertid selv om jeg er i arbeid, så det er ikke utenkelig. Så har jeg også noen kamerater hjemme som jeg har satt revy opp med tidligere, som har veldig lyst til å ha reunion med videregående-klassen vår. Vi har vurdert om vi skal sette opp et lite show da, vi kompisene hjemme. Det blir nok mer på hobbybasis enn noe profesjonelt.
– Hva skjer videre?
– Skole. Det har vært så gøy i alle studentforeningene at alle suksessene mine og nedturene har vært der. Skolen har liksom bare vært i mellom. Det er vanskelig å definere seg som student av og til. Men nå har studentforeningen gått nok utover skolen. Fra og med etter dette semesteret her så mister jeg fire verv, så da får jeg tid til skole igjen. Nå blir jeg allerede sjettekullist, så har ikke tenkt å bli syvendekullist.
– Men du skal fortsette i Direksjonsmusikken?
– Etter neste semester er jeg teknisk sett ferdig, så jeg kan komme og gå som jeg vil, men jeg kommer nok til å være med i Direksjonsmusikken ut tiden min her på NHH. Det er her jeg føler tilhørighet.
