Leserinnlegg: –En økonomiutdanning for det 21. århundre

By |2020-06-20T11:33:57+01:0011:33, juni 20th, 2020|Leserinnlegg, Nyheter|
FOTO: NHH og privat

Starten på det 21. århundre har vist hvor innfløkt den globaliserte verdensøkonomien er. Korona-pandemien, finanskriser og protester mot økt ulikhet over hele verden ligger ferskt i minne. Noen ganger virker det som alt skjer ute i verden er én ting, og at det vi lærer i boblen her på NHH er frakoblet dette.

For noen uker siden skrev Sander Eilertsen et innlegg om fagrevisjon av bachelorgraden på NHH. Som en påbegynnende tredjeårsstudent på NHH følte jeg en stor lettelse – Jeg er ikke sprø, det er andre som tenker det samme som meg.

Et av poengene til Eilertsen er at vi sjeldent blir utfordret til å bruke kunnskapen vår i en større kontekst. Hvor kult hadde det ikke vært om NHH tok anledningen til å endre fagplanen til å ta opp problemstillinger som treffer det vi engasjerer oss for?

En oppdatert verktøykasse for NHH-studenter

For at de uteksaminerte studentene ved NHH skal kunne ta verden videre må vi få kunnskap om de vanskelige problemene vi står ovenfor. En utfordring som har blitt tatt lite opp i mitt studieløp er dynamikken mellom bedrifter og klimaendringer, og hva de kan gjøre for å senke utslipp. Vi står opp mot en klimakrise som krever strukturelle endringer på både et politisk, personlig og industrielt plan. Som siviløkonomer fra NHH burde vi være rustet til å diskutere og komme med løsninger til dette.

På fremsiden til NHH stiller de spørsmålene «Kan bærekraft være lønnsomt?», «Kan havplast bli en ressurs?» og «Hva skal vi leve av etter oljen?». Om vi skal finne svarene på disse spørsmålene trenger vi derfor flere innskudd av temaer som bærekraftige businessmodeller, sirkulærøkonomi og innovasjon i fagplanen.

Et annet problem som får for lite fokus er hvordan bedrifter er knyttet til menneskerettigheter og hvordan det tas stilling til brudd på dem – eller ikke. Vi fikk et innblikk i dette i SOL2, der vi så hvor utrolig dårlig reklame det er for bedrifter å bli tatt i uetisk virksomhet. Men dette handler om mer enn risikoen for at en bedrift får et negativt omdømme, det handler om at mennesker har rettigheter som er universelle og udelelige.

Når vi tar en utdanning som fører til at mange av oss ender opp i lederstillinger er det viktig å ha kjennskap til de kompliserte dilemmaene som dukker opp når det gjelder business og menneskerettighetsbrudd. Tidligere i år ble det vist i en rapport fra ASPI at 83 bedrifter, deriblant Adidas, BMW, Nike og Samsung er innblandet i tvangsarbeid i Xinjiang i Kina. Samtidig har vi bedrifter som Lush som er en av de få bedriftene som unngår å bruke naturlig mica i sminke, et produkt som er assosiert med barnearbeid i India. I lys av menneskerettighetsbrudd og supply-chain, hvor er det man mister oversikten, og hva kan gjøres for å øke transparensen i bedriftens underleverandører? Korona-pandemien har vist hvor viktige multinasjonale bedrifters underleverandører er, og hvor fatalt det kan bli dersom en del av den stopper opp. Hva kan siviløkonomistudenter lære fra dette?

Tverrfaglig kompetanse

Disse temaene er svært omfattende og sammensatte. Derfor trenger vi også et bredere fokus på hvordan man kan løse problemstillinger tverrfaglig. Eksempel på dette er NTNU sitt obligatoriske tverrfaglige emne, Eksperter i Team, eller Dannelsesemnene ved UiB. Her får studenter på tvers av nivå og fagfordypning muligheten til å øke sin samarbeidskompetanse, kritisk tenking om egen og andres kunnskap og fagfelt, samt å aktivt arbeide med problemløsning.

Dersom man hadde lagd et emne på tvers av utdanningsinstitusjonene i Bergen kunne det ha knyttet NHH-studenter mer til UiB og de andre høyskolene i omegn, samtidig som det kunne skapt en arena der studenter kan få inspirasjon til eget arbeid eller ideer til potensielle startups. Et relevant eksempel på hvordan man kan trekke temaene mer lokalt, er å samarbeide med kommunen og bergensbedrifter for å løse dilemmaer opp mot hva det vil si at  Bergen skal bli en menneskerettighetsby.

En bachelorgrad med mersmak

Det nye valgemnet, FOR15; Environmental Economics and Markets, er en god start på noen av temaene jeg har tatt opp her. Men for at vi skal lykkes som fremtidens siviløkonomer trenger vi å få muligheten til å utfordre det vi lærer og kunne trekke kunnskapen vår opp til ting som skjer i verden – og det starter på bachelornivå. Det er ikke lenger holdbart at vi blir fortalt at vi må «vente til du begynner på masteren, da kommer de morsomme fagene». Fagene på bachelor burde ikke bare gi innføring i grunnleggende teori, men også i aktiv applikasjon av denne kunnskapen. Det vil ikke bare gi mersmak til studiet, men også bidra til å heve kvaliteten til siviløkonomutdanningen til et nivå som passer det 21. århundre.

 

Har du lest disse sakene: