K7 Bulletin skriver 31. mai at NHHs studentkantine, populært kalt GK, muligens skal omgjøres til undervisningslokale. Min aller første tanke var om forslaget var seriøst eller bare et satirisk innlegg ment for å lysne på en travel og slitsom eksamensperiode. Dessverre viser det seg at det faktisk stemmer. Styret ved NHH har bestemt seg for å søke staten om millioner for å potensielt bygge om GK til gruppeundervisning og bygge kantine for ansatte i Nybygget – midlene de allerede er tildelt.

Les saken her: Studentkantinen kan omgjøres til undervisningsrom – tildelt 2,5 millioner i støtte

Effektiv drift eller fremragende læringsmiljø og pedagogikk?

Fra sakspapirene fremgår det at dagens situasjon oppleves som vanskelig, med “til dels” ineffektive løsninger som spesielt gjelder fellesfagene på bachelor. Dersom bruken av gruppetimer øker fremover, vil dette vanskeliggjøre situasjonen ytterligere. Jeg har full forståelse for dette og jeg forstår at NHHs styre sitter med en vanskelig utfordring. Likevel mener jeg grunnlaget er tynt og mangler en viktig nyanse om hva studentene, de faktiske primærbrukerne, mener.

Hvorfor? Svaret er enkelt, studentenes stemme er glemt.

Det skal sies at studentene er representert ved mannlig og kvinnelig representant i styret, men jeg mener at et stort inngripende forslag som omgjøringen av GK tilsier, bør ha en enda større forankring i studentmassen. Heldigvis lover studentrepresentantene i styret ved NHH grundige undersøkelser fremover, men disse burde etter mitt syn allerede lagt til grunn under behandlingen i mars. Altså før de søkte statlig tilskudd i utgangspunktet.

Samtidig er det noe ironisk og til dels komisk at Læringsmiljøutvalget (LMU), en egen arbeidsgruppe som skal jobbe for at NHH oppnår “fremragende læringsmiljø og pedagogikk”, ikke er på banen. Arbeidsgruppen skal jo faktisk “ta initiativ til relevante undersøkelser for å innhente studentenes meninger”. En kan jo derfor spørre seg om det har vært mangelfull intern kommunikasjon eller en mener at dette ikke er “relevant” å undersøke.

Faktum er at GK er et av de viktigste samlingspunktene på campus. Faktum er også at det verken er nok leseplasser eller arbeidsplasser for gruppearbeid på campus. For å avhjelpe behovet er det derfor flere som benytter seg av GK også til dette. Dette betyr at GK ikke bare er en kantine der mange spiser lunsj og middag, men også et viktig flerbruksområde for studentene.

Hva ligger så egentlig i “fremragende læringsmiljø og pedagogikk”? Vil læringsmiljøet og det pedagogiske innholdet bli så mye bedre i et stort rom med plass til 250 studenter? Mine erfaringer fra Aulaen er at når det er mange personer i samme rom har det en tendens til å bli en kamp om å prate høyest – så høyt at du ikke hører eller oppfatter hva som blir sagt. Muntlig diskusjon blir da til skriftlig kommunikasjon, og vinninga går litt opp i spinninga. Sagt på en annen måte, er det kvaliteten i undervisningen som ligger til grunn for forslaget eller et ønske om mer effektiv drift?

Les ogsåTrene Sammen refunderer kun 300 kr – slik svarer de på kritikken

PK + kaffebar – GK = tilstrekkelig kapasitetsbehov?

I tillegg til et pedagogiske spørsmål er det også et spørsmål om kapasitet. Dette er et ord vi kjenner godt fra pensumbøker, forelesninger, og livet generelt. Mange studenter kjenner seg nok igjen i en “sprengt” kapasitet på høsten, for eksempel knyttet til plasser på lesesalene, biblioteket, grupperom og i kantineområdene. Jeg vil understreke at jeg er helt enig med NHHs styre om denne utfordringen, men er uenig i den potensielle løsningen.

“NHHs fysiske og psykiske studiemiljø skal føles trygt og inkluderende for alle” heter det i de strategiske satsningsområdene til NHH. Hva som ligger i dette er vanskelig å si, men forhåpentligvis innebærer det mer enn bare forelesningssaler og kantine. Likevel sies det i forslaget at inntil 80 plasser i Personalkantinen (PK) samt kaféene (ja det er visstnok flere kaféer) i Nybygget skal “dekke kapasitetsbehovet for kantine til studenter”. Lite nevnes om flerbruksområdet GK, et sted som også brukes til uorganisert arbeid og hvileområde, samt studentdemokrati, knytte kontakt til næringslivet og fremtidige arbeidsgivere og representasjon for å nevne noe. For et trygt og inkluderende studiemiljø består vel av mer enn bare kantine, forelesningsrom og lesesal?

Dessverre er det et faktum at ikke alle som går på NHH blir med i grupper eller har kontaktflater hvor en kan sosialisere seg med andre medstudenter utenfor lese- og forelesningssalen. Hvem som blir sittende igjen som “taperen” dersom forslaget gjennomføres kan fort bli de som ikke har gruppetilhørighet. Dette mener jeg er de mest sårbare, og de vi virkelig må ta vare på for at NHH skal ha et trygt og godt studiemiljø. SHoT undersøkelsen fra 2018 viser blant annet at en fjerdedel av studenter sliter med alvorlige psykiske plager. Dette er dyster lesing, men også et viktig fokus fremover for alle: studenter, ansatte og ledelse. Løsningen til styret ved NHH virker å vanskeliggjøre dette og oppfattes av meg som et vedtak tatt på et for tynt grunnlag.

Men igjen hvorfor vil styret gjennomføre dette prosjektet? Gruppetimer er allerede nevnt, noe annet som ligger til grunn er at “NHHs fagmiljø har ingen samlende kantine. Plassering i bygningsmasse fører til at ansatte bruker ulike spisesteder. Ved å samle personalkantinen i Nybygget får de ansatte ett felles serverings- og spisested”. Utbyggingen utgjør omtrent 32 % av totalrammen for prosjektet, om ikke enda mer. I tillegg betyr endringen at NHHS vil miste dagens kontorer i Nybygget som benyttes for å fremme studentaktivitet. For meg fremstår det derfor som viktigere for styret at NHHs ansatte slipper å flytte på seg, enn at studentene har et hvileområde for å spise lunsjen sin, et sted å engasjere seg og et sted å møte næringslivet.

Utenfra virker det dessverre som en har hentet inspirasjon fra norsk rikspolitikk i et ønske om å fjerne en vanskelig kapasitetsutfordring med “et pennestrøk”, uten å tenke på alle konsekvensene og implikasjonene dette vil ha. Jeg stiller meg derfor spørrende til hvor prioriteringene til styret ved NHH ligger og jeg håper ikke forslaget realiseres. I dag er det for lite plass, mindre plass vil da ikke hjelpe på kapasitetsbehovet.

Hvor blir det av alternativene?

NHHs styre skal riktignok få litt honnør, de har utredet ett(!) alternativ: Andre etasje på biblioteket. Likevel finner de dette stedet lite egnet, da det kan gå utover uorganisert gruppearbeid. Jeg skal innrømme at jeg også her forstår styret og jeg skjønner at dette er vanskelige avveininger. Jeg skjønner også at vi blir flere, undervisningsformene endres og at vi trenger mer effektiv plassutnyttelse, men hvorfor ble ikke dette løst i en rehabilitering som koster over 500 millioner kroner? Finnes det kun ett alternativ? Hvorfor skal vi koste norske skattebetalere nye 2,5 millioner kroner? 

Dette prosjektet er på ingen måter “gratis”. Totalrammen er oppgitt til inntil 5,55 millioner kroner, hvorav 2,5 allerede er tildelt fra staten. Derfor håper jeg inderlig at styret vurderer nøye og ser på andre og potensielt rimeligere alternativ. Noe annet ville vært urimelig fra Norges beste handelshøyskole.

Det finnes andre alternativ enn andre etasje på biblioteket også. Digitalisering er på ingen måte noe nytt og er noe vi alle har blitt bedre kjent med denne våren. Systematisk digitalisering er ett av de store overhengende målene til NHH. Målet sier blant annet at “digitalisering skal prege studiesituasjonen ved NHH – både i form av digitale tjenester og prosesser og gjennom studieinnholdet”.

Som et ledd i å nå målet bør NHH, etter mitt syn, også utrede hvordan gruppetimene gjøres rent pedagogisk i dag og hvordan digitale hjelpemidler kan bistå i kompetanseheving fremover. Kan eksempelvis fremtidens gruppetime gjøres helt eller delvis digitalt? Da unngår en hvert fall det samme romkravet og slipper potensielt svært inngripende endringer i det fysiske studiemiljøet.

For dagens gruppetimer er på ingen måte perfekt pedagogisk eller praktisk. De kan for eksempel krasje med sykdom, jobb, andre kurs osv. Dette betyr at studentene potensielt kan gå glipp av viktige læringssituasjoner, men som gjennom nyttiggjøring av digitale verktøy potensielt kunne vært løst. Og det beste med digitale løsninger: de har ikke det samme fysiske romkravet og krever ikke investeringer i millionklassen! For igjen, målet er vel økt kompetanse, bedre arealutnyttele og et fremragende læringsmiljø?

Kort oppsummert håper jeg virkelig at styret ved NHH gjør en skikkelig vurdering før de igangsetter noe så omfattende som å jevne GK som vi kjenner det med jorden, uten å gjennomføre en grundig utredning. Det er ikke slik at utfordringer som dette løses med pennestrøk, de trenger helhetlige og fremtidsrettede løsninger hvor brukerne involveres og konsekvensene belyses. Målet er jeg enig med styret ved NHH om, ikke hvordan vi kommer oss dit.

 

Har du lest disse sakene?