Storm i et vinglass

Årets bachelormiddag har skapt rabalder blant studentene, noe som blant annet er diskutert i flere leserbrev i Bulle. Årsaken er en enkel økonomisk mekanisme: etterspørselen er større enn tilbudet. Det er naturligvis uheldig at det ikke er plass til alle som ønsker å være med på middagen, men å antyde at dette er «typisk NHH-ekskludering» er skivebom.

Pawel Margielewski viser til at andre toppskoler har «glamorøse avslutningsfester for bachelorstudenter», og spør om ikke NHH burde arrangert noe slikt, eller i alle fall spandert «noen bagetter i aulaen» . Det er riktig at mange gode, utenlandske læresteder har det Margielewski omtaler som «ærverdige seremonier.» Disse stedene har imidlertid også bachelorprogram der studentene tas opp med det entydige formål å bli uteksaminert etter tre år.

Les Pawel Margielewskis innlegg her.

Majoriteten av våre bachelorstudenter har en femårig studiehorisont frem til mastergrad på NHH. Selv om noen – tradisjonelt mellom 10 og 20 prosent – velger å ikke ta master på NHH, har flertallet av studentene to år igjen av sin studietid her.  Derfor har vi de siste årene brukt både krefter og betydelige ressurser på å skape en stilig og verdig graduation for masterstudentene. Der får de muligheten til å markere slutten på fem års studier, og overgangen til arbeidslivet, med medstudenter, venner og familie. Selv om vi har registrert ønsket om en verdig seremoni etter tre år, og vil vurdere en form for bachelor-markering i NHH-regi, vil en forhåpentligvis glamorøs master-graduation være vår prioriterte hovedfeiring.

Bachelormiddagen, som oppstod for ikke mange årene siden, har vært et «privat» foretagende. Bak står studenter som ønsker å bidra til fellesskapet, ved å arrangere noe for medstudentene. Det blir derfor uheldig at disse blir mål for kritikken. Dessuten: kritikken baserer seg på at de har dimensjonert etter forventet etterspørsel, og ikke maksimal etterspørsel. Fra et faglig synspunkt, virker ikke det som en uforsvarlig forutsetning… 

Les arrangør Eira Sofie Tvedtens innlegg her.

Ståheien rundt bachelormiddagen har én positiv bivirkning: det åpner for en diskusjon av ekskludering på NHH. Det at det kun er et begrenset antall billetter til salg til et arrangement, er ikke ekskludering. Men ekskludering finnes, både i NHHS, i NHHI og på NHH.

Ekskludering er å overse, å baksnakke, å holde utenfor – i kantinen, i sosiale media, i læringssituasjoner. Ekskludering er grupper og idrettslag som dyrker en «innenfor/utenfor»-kultur, der de bevisst holder andre på utsiden. Ekskludering er når studenter velger å snakke norsk, selv om de arbeider på gruppe med andre studenter som ikke forstår språket.

I dokumentet «NHH-kulturen» sier vi at vi inkluderer alle og dyrker mangfoldet. Det er fortsatt et stykke å gå, men både NHHS, NHHI og NHH jobber aktivt for å skape et mer inkluderende studentmiljø, og vårt felles mål må alltid være at ingen skal oppleve å bli ekskludert.

Les Alexandra Wetterhus Wolffs innlegg her.