Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.

Annonsere?

De fleste har A- eller B-snitt på NHH


26. februar 2019
Sist oppdatert: 27. februar 2019

Karakterstatistikk K7 Bulletin har fått innsyn i viser at mer enn 8 av 10 masterstudenter oppnår A- eller B-snitt på vitnemålet. På bachelor er andelen 7 av 10.

Tall for 2018 viser at gjennomsnittlig karaktersnitt på vitnemål fra NHH var 3,76 på bachelor og 4,07 på master, der A tilsvarer 5 og B tilsvarer 4 og så videre. I 2017 fikk 70,2 prosent av bachelorstudentene B-snitt (3,5-4,5) eller høyere, mens hele 84,5 prosent av masterstudentene fikk det samme.

Rektoratet: Ikke bekymret for snittet

– Vi uroer oss ikke over snittet på bachelor.

Det skriver prorektor for utdanning ved NHH Linda Nøstbakken i en mail til K7 Bulletin.

Hun forklarer det høye snittet med at det går dyktige studenter på NHH.

– Vi rekrutterer relativt flinke studenter til NHH, så det er naturlig at snittet blant våre studenter er høyere enn det man finner i tilsvarende studieprogrammer ved mange andre utdanningsinstitusjoner, skriver hun.

Nøstbakken viser til en rapport fra Senter for Økonomisk Forskning fra 2013 som viser at NHH fremstår med en noe streng karaktersetting i forhold til andre universiteter og statlige høyskoler.

Tallene viser at snittet på bachelorstudiet har økt fra 3,52 i 2012 til 3,76 i 2018. På master i økonomi og administrasjon har snittet holdt seg stabilt de siste årene. Nøstbakken har ikke noen forklaring på økningen på bachelor.

– Er det karakterinflasjon?

– Det er vanskelig å svare på dette. Av tabellene du viser, er det en økning i 2018, men det er vanskelig å si om dette er et positivt avvik dette ene året, eller om det er en del av en positiv trend, skriver Nøstbakken.

Markant høyere snitt på master

– Hvorfor er gjennomsnittlig karaktersnitt ut master markant høyere enn for bachelor?

Prorektor for utdanning Linda Nøstbakken. Foto: Eivind Senneset / NHH.

– Det er vanskelig å svare eksakt på dette også, men en del av grunnen har nok å gjøre med at studenter på master kan velge kurs og spesialiseringer selv. På bachelor er det i langt større grad gitt hvilke kurs man må gjennom.

– Hvordan skal snittet være på sikt?

– Vi har ikke definert et mål for dette. Alle de som setter karakterer bruker gitte vurderingskriterier, og vi er opptatt av å sikre kvaliteten i disse vurderingene, skriver Nøstbakken.

Ikke et mål å normalfordele

På spørsmål om det er et mål at karakterene skal normalfordeles på sikt, svarer Nøstbakken at dette ikke er noe det jobbes mot.

– Hver enkelt eksamen skal vurderes opp mot gitte vurderingskriterier. Mange ganger kan en da ende opp med en slags normalfordeling av karakterer, men et ønske om normalfordeling skal ikke bestemme karakterene, forteller hun.

Konting kan bidra til høyt snitt

Fagpolitisk ansvarlig Jonas Ludvigsen i Kjernestyret i NHHS og leder for Studentutvalget synes snittet er noe høyt. Han påpeker at «kontekultur» kan bidra til høyt snitt på høyskolen.

– Man ser muligens at karakterene er høye fordi folk konter fag utelukkende for å forbedre karakter.

Ludvigsen har ikke noen sterk formening om akkurat hvor snittet bør ligge.

– Er studentene gode nok til at snittet er B, så ok. Hvis man får C, så skal det bety at man kan pensum. Studentene burde ikke føle at de må ha A eller i B i alle fag.

Statistikken over gjentaksprosenten på NHH, viser at på bachelor utgjør konting omtrent ti prosent av alle eksamensforsøk. På master er tallet fire prosent. Gjentaksprosenten består av studenter som tar opp eksamen med og uten ståkarakter i faget.

Fagpolitisk ansvarlig Jonas P. Ludvigsen i Kjernestyret NHHS. Foto: Kristian Sweeney / Foto NHHS.

Mener karakterer ikke er «alt»

Ludvigsen tror at karakterenes betydning blant studentene kan bli lagt for mye vekt på, og han trekker frem viktigheten av å gjøre andre ting ved siden av studiet.

– Jeg tror folk overvurderer hvor viktige karakterene er for å få jobb. Å gjøre relevante ting utenfor studiene kan nok helt fint veie opp dersom man skulle fått noen D-er eller E-er her og der.

Karakterer burde være sammenlignbare

– Optimalt burde man gi karakterer som var sammenlignbare på tvers av universiteter, selv om det vanskelig lar seg gjøre, sier Ludvigsen

Linda Nøstbakken forteller at det benyttes eksterne sensorer for å gjøre karakterer sammenlignbare med andre universiteter og høyskoler:

– Sammenlikner dere snittet med andre institusjoner? For eksempel med BI, eller andre liknende studier?

– Det er folk som gjør denne typen sammenligninger. Vi bruker også ekstern sensur på mange av eksamensbesvarelsene, blant annet for å sjekke at vi bruker karakterskalaen på samme måte som man gjør ved andre institusjoner, skriver Nøstbakken.

Les også:

it.gruppen har flyttet serverne til Merino

Børsklubben spår børsåret 2019

Jakker forsvinner under NHH-arrangement

Relaterte innlegg

linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram