Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Minsaas har de siste to årene jobbet som ambassadør for DNB Ung der hun jakter sparetips for unge. Hun har selv studert i Bergen der hun tok engelsk på UiB, før hun senere begynte på BI der hun studerte PR og markedskommunikasjon. Hun mener det er en rekke grep man selv kan gjøre for å klare seg litt bedre økonomisk.
Blant annet bør man se på utgiftene man har som student, og undersøke hvor man kan kutte. Deretter bør man skaffe seg en oversikt over hvordan du kan klare deg frem til jul.
– Prøv å kutte ned på de store regningene, som mobil og strøm. Å skru ned temperaturen en grad eller to kan hjelpe ganske mye, særlig på vinteren når strømmen er dyrere. Og trenger du egentlig 14GB mobildata i måneden, når det er wifi hjemme? Et annet tips er å kutte bort eller dele på abonnementer på strømmetjenester, som Spotify Family.
Samtidig kan det være lurt å være åpen med de rundt seg om at man ønsker å spare penger.
– Vær åpen med de rundt deg, slik at de ikke forventer at du blir med på restaurant eller å bestille Foodora til lesesalen. Det er helt innafor å møte opp med en billig matpakke og flire litt av at man er lutfattig student, forklarer Minsaas.
Les også: Hvordan skal du best bruke storstipendet? NHH-professor svarer
Bli godt kjent med bruktmarkedet
Et annet tiltak som kan gi en liten "budsjettboost" kan være å benytte seg av bruktmarkedet.
–Dersom pengene ikke strekker til kan man alltids selge ting brukt. De fleste nordmenn har jo en god del ting. Ta en rydderunde hjemme og se om du kan få solgt unna noe. Mange sitter med klær av god kvalitet og da kan det jo hende at den ene Ralph Lauren-skjorta eller Varsity-capsen kan selges. Gamle jakker er også et godt alternativ, dersom man ikke bruker dem lengre, sier Minsaas.
Selv har hun tidligere kjøpt en god del klær og ting som senere ble vanskelig å gi slipp på.
–At jeg er blitt godt kjent med bruktmarkedet er jeg veldig glad for nå. Materielle ting har ikke like stor verdi for meg lenger, og nå klarer jeg helt fint å gi slipp på ting og bare selge det unna.
– Mange sitter med klær av god kvalitet og da kan det jo hende at den ene Ralph Lauren-skjorta eller Varsity-capsen kan selges.
Forventninger og kjøpepress
Det nærmer seg jul, som for mange er synonymt med høye forventninger og dyre julegaver. Minsaas tror det kan være lurt å avklare sin økonomiske situasjon på forhånd med venner og familie, slik at man får like forventninger til hva man gir til jul.
– I år tror jeg det er ganske mange som kutter bort eksklusive julegaver, og det kan jo være litt lurt å snakke om på forhånd, så man ikke kommer tomhendt hjem til jul mens andre har skrapt sammen det man har for å kjøpe fine gaver. Det er viktig at man ikke bidrar til å øke kjøpepresset i den tiden her, det er mange som kan bli påvirket av det, forklarer Minsaas.
Selv har hun opplevd å ikke ha råd til å gi julegaver.
– Jeg har selv vært ung og dum på utveksling i Wien, som endte med at jeg kom hjem med 10.000 kroner i minus. Da måtte jeg bare beklage til vennene mine og si at det ikke blir noen julegaver i år, fordi jeg ikke hadde penger, innrømmer hun.
Nå mener hun flere bør ha lavere forventninger til julegavene i år.
– Om det i det hele tatt blir penger til julegaver er ikke sikkert i år, så man må nok senke skuldrene og forventningene til de rundt seg. Mange synes kanskje det er flaut å ikke ha råd til ting, men i år så tror jeg veldig mange har forståelse for det.
– Om det i det hele tatt blir penger til julegaver er ikke sikkert i år, så man må nok senke skuldrene og forventningene til de rundt seg.
Alternative julegaver
Samtidig som man bør snakke om forventninger på forhånd, er det fremdeles mye man kan gjøre for å unngå å bli ruinert av julegavehandelen.
– Det går alltids an å gi julegaver, men et alternativ er å lage dem selv. Om man har symaskin så kan man for eksempel sy ting av gjenbruksstoff på Fretex, det er kjempebillig. Det er også mulig å bake årets julegaver.
– Er det et alternativ å kjøpe brukte gaver?
– Ja, det er jo litt dyrere enn å lage ting selv, men det går også fint an. Mange tenker kanskje at det er litt upersonlig å få brukte gaver, men jo flere som gjør det, desto mer normalt blir det, sier Minsaas.
Buffer og BSU
Da pandemien slo til for fullt i mars mistet mange av studentene deltidsjobbene sine. Minsaas anbefaler derfor å opprette en såkalt bufferkonto, slik at man har en fallskjerm dersom man brått mister inntekt eller får utgifter man ikke hadde regnet med.
–En buffer skal brukes på uforutsette kostnader eller en krise. Hvis det da viser seg at studielånet ikke strekker til for å betale husleien er det en trygghet å ha 10.000 kroner på en bufferkonto. Da slipper du å ringe hjem for å få hjelp, eller måtte låne av venner.
Med en rekordlav styringsrente i banken er det ikke lengre like lukrativt å ha mye penger på sparekontoen. Minsaas anbefaler derfor boliggsparingskontoen BSU som viktigste prioritet dersom man har penger til overs og ønsker å spare.
– For studenter er det beste tipset å spare i BSU, det er den første spareprioriteringen man bør ha. Hvis man i tillegg klarer å fylle opp en buffer og ha litt til overs kan aksjemarkedet være en mulighet. Men akkurat i den tiden her når folk er permittert så tror jeg ikke man bør prioritere akkurat det, sier Minsaas.
BSU-kontoen gir inntil 5000 kroner i skattefradrag i tillegg til en høyere innskuddsrente enn en vanlig bankkonto. Til gjengjeld forplikter man seg til å bruke pengene på boligkjøp.
– Det å komme hjem til jul uten å ha fylt opp BSU-en i år er ikke noe man skal ha dårlig samvittighet for. Det har vært et tøft år for veldig mange.
Studentene som har blitt permittert fra deltidsjobbene sine har hatt muligheten til å søke om et ekstra lån på inntil 26.000 kroner hvorav 8000 kan omgjøres til stipend. Minsaas mener ekstralånet er en god mulighet til å skaffe seg en god buffer.
– Renten på lånet er veldig lav og begynner ikke å løpe før man er ferdig på studiet. I tillegg får man jo 8000 kroner «gratis». Lånet kan jo også fungere som en bufferkonto, og så kan man heller bruke pengene om man virkelig trenger det, sier Minsaas.
Les også:
Stortinget med ny krisepakke – permitterte studenter inkludert
Hjelp hjemmefra?
Mange studenter får også økonomisk hjelp hjemmefra. Minsaas påpeker at det ikke nødvendigvis er noe man skal ha dårlig samvittighet for, men at man heller ikke må ta det for gitt.
– Det finnes mange som ikke får hjelp hjemmefra, så de som får det er veldig heldige. Jeg har selv fått hjelp hjemmefra og det kjennes ikke så godt når man har lyst til å være selvstendig og ikke får det til. Man må ikke kjenne for mye på den ydmykelsen, det er veldig mange som har det ganske vanskelig nå, så man må jo ta den hjelpen man kan få.
– Samtidig må man jo hjelpe seg selv da, med å kutte ut de utgiftene som ikke trengs, poengterer hun.
Slår et slag for mental helse
Samtidig som at mange har fått seg en økonomisk knekk som følge av pandemien, er mange studenter også mer isolert enn tidligere. Minsaas synes koronapandemien har satt studentene i en vanskelig situasjon, spesielt for de som startet i høst.
– Jeg synes at koronasituasjonen er veldig kjip for studenter, særlig for de nye. Det å være ny i en studentby og sitte hjemme uten å få seg så mange nye venner synes jeg er en veldig kjip situasjon. Jeg håper at flere er åpne for å bli venn over nettet eller kanskje gå seg en tur sammen. Det er jo helt gratis å nyte naturen!
Som student vet hun hvor tung tiden frem mot jul kan være.
– Tiden fram mot jul er tradisjonelt ganske tung for mange studenter. Det er mange som kjenner på eksamensangst og mye stress. Mental helse er viktigst nå samt det å klare seg økonomisk så godt man bare kan. Om man kommer hjem blakk til jul er det helt okay!
_______________________________________________________________________________________________________________________________
En oppsummering av de viktigste tipsene til Minsaas:
_______________________________________________________________________________________________________________________________
Har du lest disse sakene?