Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.

Annonsere?

Fra ubehag til uttalelse: varslingsprosessen ved NHH

Som student har du etter universitets- og høyskoleloven en lovfestet rett til å varsle om kritikkverdige forhold ved en utdanningsinstitusjon. K7 Bulletin har sett over regelverket og snakket med studentombudet for å avklare noen spørsmål og bekymringer rundt varslingsprosessen. 

Foto: Mahir Haque/Foto NHHS
21. februar 2024
Sist oppdatert: 21. februar 2024

– I forbindelse med varsling snakker man gjerne om «kritikkverdige forhold». Lovbrudd og straffbare forhold vil alltid anses som kritikkverdige forhold, men begrepet kan omfatte et bredere spekter av hendelser, sier Karsten Olav Aarestrup, felles studentombud for UiB, BAS og NHH.  

I NHH sin årlige rapport om varsling for studenter fra 2022 trekkes «brudd på lovregler og etiske normer, som mobbing, trakassering, diskriminering eller uredelighet» frem som eksempler på kritikkverdige forhold. Ved NHH kan dette varsles om dersom det skjer i studierelaterte eller utenomfaglige hendelser på eller utenfor campus. 

Aarestrup forteller at han som studentombud opplever at mange er usikre på om det de har opplevd kan varsles om, og derfor unngår å gjøre det. 

– Min oppfordring er at dersom man har opplevd noe som føltes feil, men er usikker på om man kan varsle, så ta kontakt. Det er nettopp for å gi råd og veilede at studentombudet finnes. 

Selve varslingsprosessen 

Dersom man ønsker å varsle om kritikkverdige forhold ved NHH, kan dette gjøres på e-post eller anonymt gjennom et nettskjema. Etter at varselet er levert skal saksbehandlingen starte umiddelbart. Ifølge studentombud Aarestrup skal de som regnes som part i saken da få innsyn i dens dokumenter. 

– I utgangspunktet skal både varsler og den det varsles om ha rett til informasjon og innsyn i det saksbehandler foretar seg knyttet til varselet. Du skal blant annet få vite hvem som behandler varselet og om prosessen, og dersom det sies noe om deg eller gjøres noe med det du har sagt, skal du kunne få vite om dette. Dette er viktig for å kunne kommentere sakens opplysninger og på den måten ivareta egne interesser. Noe informasjon vil likevel kunne holdes tilbake. For eksempel gjelder ikke retten til innsyn personopplysninger om andre. Dermed kan det bli behov for sladding av dokumenter før det gis innsyn i saksdokumentene

En viktig ting å vite er at den man varsler om vil få innsyn i varselet, og i mange tilfeller få vite navnet til den som har varslet. Dette kommer av kontradiksjonsprinsippet, som gir den det varsles mot rett til å forsvare seg og fortelle sin side av historien. 

– Alle varslingssaker bygger på varslerens subjektive opplevelse, og i mange tilfeller har personen det varsles mot en annen oppfatning av hendelsen. Derfor er det utrolig viktig at alle får forklart seg og blir hørt om man ønsker en god saksbehandling. 

Nøyaktig hvordan et varsel vil bli behandlet er det imidlertid umulig å si konkret. 

– Alle utdanningsinstitusjoner skal ha en rutine for varsling, men akkurat som at alle saker er ulike, så må saksbehandlingen tilpasses den enkelte sak. Fellesnevneren er at det alltid skal gjøres en forsvarlig behandling og vurdering hvor alle parter blir hørt.

Når varselet offentligheten?

Da Leif Egil Hem ble fratatt stillingen som instituttleder ved NHH i januar i år, var dette en følge av en mye omtalt varslingssak mot ham. I artiklene har innholdet i varselet blitt beskrevet, og han har selv uttalt seg offentlig om både varselet og saksbehandlingen. I Hem-saken var det en doktorgradsstipendiat som varslet, og saksbehandlingen fulgte derfor reglene for varsling for ansatte. Den store oppmerksomheten saken har fått kan imidlertid gjøre det mer skremmende å varsle. 

– I tillegg til at visse ting skal journalføres og da kan søkes innsyn i av alle, deriblant mediene, står ytringsfriheten sterkt, også i varslingssaker. Dette betyr at alle kan uttale seg offentlig om saken, så fremt uttalelsene ikke er i strid med norsk lov. Man skal ha respekt for den enkelte sak og dens parter. Å fremme falske anklager eller henge ut parter på en hensynsløs måte kan straffes. I norsk rett har vi en rekke regler som forbyr eksempelvis hatefulle ytringer, trusler og oppfordring til straffbare handlinger, alvorlig personforfølgelse, ærekrenkelser, hensynsløs adferd, krenkelse av privatlivets fred eller sjikane, for å nevne noe, avslutter Aarestrup.

Studentombudet kan veilede studenter i alle saker som gjelder forhold mellom studenter og utdanningsinstitusjoner. Les mer på nettsiden til NHH.

Relaterte innlegg

linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram