NHH-professor øyner muligheter for et vellykket grønt skifte: – Jeg er optimistisk

– Økonomisk vekst er ikke til hinder for klima, snarere en forutsetning for bærekraftig utvikling, sier NHH-professor Gunnar S. Eskeland.

Eskeland, som jobber ved senteret for energi, naturressurser og miljø (ENE), er ekspert på områder som miljøøkonomi, velferdsøkonomi og utviklingsøkonomi. Han underviser også i det nyoppstartede bachelorkurset Environmental Economics and Markets ved NHH. K7 Bulletin tok en prat med professoren i bachelorprogrammets grønneste fag om økonomi og bærekraft.

For å kunne snakke fornuftig om bærekraft, viser Eskeland til den britiske økonomen John Hick’s definison av bærekraftig inntekt, såkalt “Hicksian income”. Forbruk som innebærer rovdrift på naturkapital skal ikke regnes som inntekt, ifølge Hicks. Bærekraftig forbruk innebærer en bruk som ikke reduserer tilgangen på naturkapital. Denne definisjonen ligner på den som ble lansert av Brundtlandkommisjonen i 1987: bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners evne til å tilfredsstille sine behov.

Les også: Tar Rafto tilbake på NHH – vil fylle hull i pensum

Forene vekst og bærekraft

Eskeland har troen på at man kan forene økonomisk vekst og bærekraft. 

– Vi kan ikke beskytte miljøet uten åog også ha inntektsvekst. Vi kan ikke få til det vi trenger dersom det ikke lønner seg. 

Han viser til at Europa må ta et ansvar og forsøke å redusere egne utslipp først, men at dette ikke må føre til at konkurransekraften til europeisk industri svekkes. Gratispassasjerproblemet legger også føringer for europeiske miljøtiltak. Det hjelper ikke om Europa kutter utslipp dersom andre deler av verden slipper ut enda mer.

Les også: KODE 4: H. HÅKANSSON. ONE HUNDRED AND ONE PIECES OF A TREE

Politikerne er ikke tøffe nok

Eskeland er positiv til fremtiden. Han mener det er fullt mulig for verdens land å legge inn på en mer miljøvennlig kurs. Mye står og faller på politikerne, ifølge Eskeland, som i dag ikke velger å ta de nødvendige grepene. Han tror at politikerne undervurderer befolkningens vilje til å ta et tak for klima. 

– Vi har flere ganger vist en fantastisk tilpasningsevne i møte med nye forskrifter og regler, så hvorfor skal miljøet være noe annerledes, spør Eskeland.

– Vi har gjennomgått holdningsendringer før og vil klare det igjen. Verken våre foreldre eller besteforeldre spiste like mye kjøtt som det vi gjør i dag.

Eskeland tror at populariteten til Greta Thunberg er et uttrykk for at politikken ikke er tøff nok.

Les også: TO MYTER OM VIDEOFORELESNINGER – OG ET PAR SANNHETER

Problemene må konkretiseres

Professoren mener vi må våge å være mer konkrete i møte med klimautfordringene. 

– Politikere og miljøforkjempere har en tendens til å snakke veldig luftig og sort-hvitt om miljøproblemene. Ofte fokuseres det mer på hva som er galt enn hvordan problemene skal løses, 

Eskeland tilføyer at politikere og miljøforkjempere må bli flinkere til å konkretisere problemene til et nivå som det går å gripe fatt i. Etter hans mening har debattene en tendens til å bli veldig luftige og sort-hvite samtidig som problemene får større oppmerksomhet enn løsningene. 

– Skal man få til endring trenger man klare og målbare løsninger, uttaler Eskeland.

Han understreker at for å håndtere klimaproblemet er det nødvendig noen ganger å gjennomføre beslutninger som rammer enkelte deler av befolkningen veldig hardt. Det er likevel nødvendig å tvinge gjennom politikk til fordel for flertallet. 

– Dette gjelder blant annet ulv og pelsdyroppdrett, men de det går utover må få kompansasjon, avslutter Eskeland

Har du lest disse sakene?

• Kjernestyret frykter økt narkotikabruk i Kjelleren – nye rutiner og sikkerhetstiltak

• Green Team stakk av med NHH-pris

• MDG med kraftig vekst på NHH