Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?
Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?
De skal ha duell om selve kjernen i økonomifagets framtid. Studentersamfunnet i Bergen har valgt en provokativ tittel på arrangementet: «Kapitalisme på overtid.»
Det er få økonomi-studenter til stede.
En del av de frammøtte har mange negative forestillinger om markedsøkonomi. Det er ingen lett oppgave for NHH-professor Ola Grytten, som er i kapitalismens hjørne denne kvelden. I det motsatt hjørne står Ove Jakobsen, professor i økologisk økonomi ved Nord Universitet, som ønsker endring i økonomifaget. Rommet er så fullt som korona-restriksjonene tillater. Alle billettene var utsolgt på forhånd. Publikum er klar for tre runder Grytten versus Jakobsen.
Verdien i økonomien
Først ut: Grytten. Han begynner sitt foredrag med en gjennomgang av det han karakteriserer som vrangforestillinger om økonomi-faget. Utnyttelse av arbeidere, ødeleggelse av naturressursene, egoisme. Dette er ikke verdiene markedsøkonomien er basert på.
– Økonomien ikke er et verdinøytralt fag, sier NHH-professoren.
I Gryttens økonomifag er liberalismen bakt inn i grunnantagelsene. Adam Smiths Wealth of Nations er viktig, men The Theory of Moral Sentiments, av samme forfatter, er minst like viktig. Alle skal ha samme muligheter, vekk med privilegier, vekk med statlig monopol. Mennesket er styrt av egeninteresse, men også av en altruistisk sympati for sin neste. Det finnes en dualitet mellom moral og egoisme som eksisterer i oss alle og som kommer til uttrykk i et fritt marked.
– Liberalismen er radikal, sier Grytten. Den representerer en bevegelse vekk fra regentmakt, vekk fra tollbarrierer og avgifter, vekk fra statens velstand – og mot individmakt og moderne rettsstat, frihandel, og individets nytte.
Publikum holdt god avstand. Foto: Torstein Buskaker / Studentersamfunnet i BergenSmiths venner
Når nå publikum har fått presentert Gryttens grunnposisjon, er han ikke fremmed for å bedrive litt standup. Om et sitat der Smith omtaler Gud som den som har plassert sympatien i menneskets hjerte spøker han:
– Ikke så mange økonomer som snakker om Gud i dag, men de fleste økonomer er allikevel Smiths venner.
Om det er Gryttens gullkorn eller pilsen som inntas som letter stemningen er usikkert.
Han begynner å nærme seg et poeng nå. Økonomisk vekst kan mangle miljømessig bærekraft, men det kan også gi miljømessig bærekraft. Environmental Kuznets Curve (EKC) presenteres. En hypotetisk omvendt Bell-kurve som viser et forhold mellom miljøødeleggelser og inntekt. Grytten bruker energiforbruk i Norge som eksempel. Energi-intensiteten, energi brukt per produserte enhet, og energikonsumet økte til rundt år 2000. Deretter gikk de ned. Når landet ble rikt nok gikk man over til mer ren teknologi. Slik hevder Grytten at EKC viser at økonomisk vekst og bærekraft lar seg kombinere.
Filosofi om økonomi
Ove Jakobsen gjør seg klar. Foredraget skal vise seg å gå langt over tiden. Men poengene må fram. Det hele minner om et slags økonomisk Ringenes Herre: Atter en konge. Akkurat når du tror det hele skal ta slutt, kommer det plutselig en slutt til.
Jakobsen starter med historie. Økonomien går tilbake til Aristoteles. Det er et verktøy for å skape «det gode liv i det gode samfunn.» Når Jakobsen skrev sin doktoravhandling på NHH, fikk han beskjed om at han «stilte for mye spørsmål» om grunnlagsproblemer i økonomi. Disse tingene skulle man ikke utfordre. Da tok Jakobsen like godt turen inn til UiB og fikk seg en ekstra veileder på avhandlingen, den legendariske filosofi-professoren Gunnar Skirbekk. Skirbekk, med velfrisert Amish-skjegg og en skarp nynorskpenn, har skrevet bredt om både økologi og vitenskapsteori. Hos ham ble spørsmålene ønsket velkommen.
– Vi må bryte inn til den harde kjernen.
For å møte komplekse miljøutfordringer trenger fremtidens økonomer forståelse i samfunnsvitenskapene, naturvitenskap og filosofi, som de ikke i tilstrekkelig grad får i dag, mener Jakobsen. Han begir seg inn på en lengre introduksjonsforelesning i humanistisk vitenskapsfilosofi, med navn som Kuhn, Lakatos og Feyerabend. Konklusjon: for å endre den harde kjernen i et fag må man stille spørsmål i randsonen, spørsmål som utfordrer de etablerte sannheter. Grunnleggende kritiske spørsmål. I økonomifaget er kontinuerlig vekst en slik vedtatt sannhet.
Utopi om økonomi
En mulig løsning ligger i å slutte å snakke så mye om hva vi ikke skal gjøre, og begynne å snakke om hva vi bør gjøre mer av. Der kan vi bruke utopien som rettesnor. Den intellektuelle utviklingen går for tregt. Sirkulærøkonomi dukket opp på 70-tallet, påpeker Jakobsen, men det gikk 50 år før EU aksepterte at dette var en god idé. Vi må vekk fra en mekanistisk forståelse av økonomien der vekst, konkurranse og strategi er i fokus. Idealet er en økologisk forståelse. Utvikling er målet, samarbeid er metoden og partnerskap er planleggingsverktøyet.
Kloden er integrert. Ting henger sammen. Atomistisk konkurranse er utdatert, markedsaktørene er i et sammenhengende nettverk og samspiller med hverandre. Vi må tenke i system, ikke individ. Økonomer må ha kunnskap om samfunn og psykologi slik at de kan bli miljø- og bærekraftsansvarlig i bedrifter. De må forstå samspillet mellom økonomien og naturressursene den forbruker.
Kan en kvalitet regnes i kroner?
Til siste runde møtes de to til diskusjon i en sofa. Møteleder Eirik Sæther fra Studentersamfunnet har sitt svare strev med å holde de to i tømmene. Mest opptatt virker de av å krangle med hverandre om en uenighet om hvorvidt det er mulig å sette et kronebeløp på en kvalitet.
Grytten mener alt kan settes en verdi på, man må i hvert fall forsøke. Jakobsen mener det er umulig. Og det har en konsekvens: vi må bevare det som ikke kan tallfestes selv om det ikke kan redegjøres for i samfunnsøkonomien. Grytten får et spørsmål fra publikum:
– Kommer ikke effekten fra politisk mobilisering og ikke fra markedet?
Grytten smiler fornøyd.
– Ja, det forutsetter to ting, sier han. Et demokratisk politisk system og mulighet for å ha preferanser og for å endre sine preferanser. Så ja, effekten kommer fra politikken.
Er det mulig å vente på at markedskreftene løser klimaproblemet? Her er de to enig: Vi har ikke tid til å vente.
En verden uten kapitalisme?
Kan vi forestille oss en verden uten kapitalisme?
– Ja, det er mulig, sier Grytten. Men ønsker vi det?
Jakobsen er mer positivt innstilt. Han kan se for seg mange varianter:
– Man kan videreutvikle kapitalismen, sosialismen eller anarkismen i grønnere retninger. Vi må ikke være låst til hvordan dette fungerte før i USSR eller hvordan anarkismen var i Spania under borgerkrigen, vi må utvikle og tenke framover i en humanistisk og miljøvennlig retning. Partiene nå for tiden roter med helt andre ting, sier Jakobsen.
Til slutt får de spørsmålet som tittelen refererer til: Er kapitalismen på overtid? Grytten er tydelig:
– Jeg vet ikke om noe bedre system, så mitt svar er nei.
Den har sterke negative sider, men det må vi fikse heller enn å gi den opp. Jakobsen er mer usikker på dette:
– De er ikke interessert i å rethink-e noe som helst
– Mitt svar er at den kan bli bedre og utvikles i riktig retning, men den kan også utfordres fra andre system. Det finnes mange studenter i Rethinking Economics, for eksempel, men få akademikere. De er treige og ikke så interessert i å rethink-e noe som helst.
Publikum humrer.
– Ikke alle er enig om løsninger, men utfordringen er de fleste enig i. Vi må gjøre noe, og det fort, avslutter Jakobsen.
Møtelederen setter en stopper for det hele. Publikum får beskjed om at de må ut av lokalet. Koronatiltakene har skylda. De snubler ut i en varm september-kveld, med Høies meter mellom seg.
Les også:
