«The business of business is business.» Ordene falt fra Milton Friedmans munn i 1970, med implikasjoner om at selskapets eneste samfunnsansvar er å maksimere profitt. I dag vil mange rynke på nesen av en slik ordlyd.

Menneskerettigheter er en av bærebjelkene i et moderne, opplyst samfunn. Vi er alle fundamentalt like, og burde ha tilgang på de samme rettighetene og mulighetene for å leve et godt og verdig liv. Dette gjenspeiles i mange selskapers- og organisasjoners retningslinjer, de fleste lands utenrikspolitiske agendaer, og i vår individuelle samvittighet. Virkeligheten er dessverre av en slik art at vi ikke er likestilte i verden – hverken på tvers av religioner, kjønn, legning eller statsgrenser.

Til stadighet kaster menneskerettighetsbrudd store skygger over den felles anerkjente ideen om menneskers rettigheter. Men hva kan man gjøre med det? Dette temaet er ikke utelukkende relevant for dem som arbeider i spesialiserte menneskerettsdomstoler, men noe som angår oss alle. Enkeltmennesker kan utøve stor innflytelse i konsumentvalg, i valg av arbeidsgiver, samt i verv og stillinger i næringslivet. Skjæringspunktet mellom menneskerettigheter og næringsliv byr på komplekse utfordringer, hvilket fordrer at dyktige mennesker legger hodene sine i bløt. For hvilket ansvar har man, og hvor langt strekker dette ansvaret seg? Har Friedman rett i sin påstand? 

Les også: Egyptiske ECRF mottar Rafto-prisen 2020

FN har lagt 17 bærekraftsmål på bordet som reflekterer sosiale, økonomiske og miljømessige forhold i en bærekraftig utvikling, hvorav de fleste enten direkte eller indirekte berører menneskerettigheter. Bærekraftig virksomhet forutsetter overholdelse av disse rettighetene. Det handler ikke utelukkende om oppfordringer til institusjoner, myndigheter og organisasjoner, det krever at også næringslivet er på ballen. 

Valg man tar som aktør i næringslivet kan være forbundet med risiko for å bidra til alvorlige menneskerettighetsbrudd, vitende eller uvitende. I Norge har vi nylig sett at arbeiderrettighetsproblematikk har blitt aktualisert ved anmeldelsen av Hurtigruta for brudd på utlendingsloven. Risikoen for menneskerettighetsbrudd er videre høyst aktuell tilknyttet bedrifters virksomhet i lav- og mellominntektsland med mindre velfungerende institusjoner. Mange bedrifter mangler oversikt over arbeidsforholdene i verdikjedene de bruker. Men hvilke verktøy og reguleringer trengs for å hjelpe bedrifter i å avdekke menneskerettighetsbrudd i sine verdikjeder?

Bevisstgjøringen av ansvar i næringslivet aktualiseres på ulike områder. Et eksempel er Etikkrådets aktive oppsyn av forvaltningen av Oljefondet. Etiske retningslinjer vil kunne bidra til forsvarlig kapitalallokering dit hvor menneskerettigheter holdes i hevd, og dermed skape en mekanisme som regulerer og reagerer på slike brudd. 

Næringslivets hovedorganisasjon fremhever at bærekraftige forretningsmodeller stadig blir viktigere. Eksempelvis innen finans har det de siste årene vært fokus på integrerte tilnærminger til bærekraftig næringsdrift. Der dreier det seg om å utvide forståelsen av verdiskaping utover den neoklassiske modellen med output som et resultat av arbeidskraft og kapital. I prosessen brukes naturressurser, humankapital og kapital utover de fysiske anleggsmidlene som tradisjonelt tas med i kalkylene. Ved å ta høyde for disse innsatsfaktorene kan man unngå at sosiale og miljømessige kostnader feies under teppet.

Det handler også om å vektlegge langsiktig verdiskaping mer enn kortsiktige gevinster ved å endre måten vi tenker på. Kvartalbasert rapportering insentiverer tæring av ressurser i naturen og blant mennesker, og flytter fokuset vekk fra fremtiden til vår egen nesetipp – en tilnærming som ikke holder vann. Der tradisjonelle holdninger ser ut til å lense vann ut av en synkende skute, ønsker nyere perspektiver å bygge et solid økonomisk skrog som tåler tidens tann.

Komplekse utfordringer knyttet til menneskerettigheter blir et stadig viktigere punkt på agendaen for næringslivet i en globalisert verden. Det ser ut til at Friedmans inception-utsagn om at «the business of business is business» er stang-ut. 

For flere oppdateringer fra Rafto X NHHS, følg oss gjerne på Facebook og Instagram.

Har du lest?