Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Når det kommer til håndteringen av saken i forkant, underveis og etterkant, legger styret fra i høst seg fullstendig flate.
Ønsket om å få saken raskt ut, bidro til at daværende styre i Bulle la press på journalisten om å ta kontakt med de aktuelle partene. Dette er ene og alene på styrets kappe.
Selv om intensjonen aldri var vond, unnskylder det på ingen måte hvordan saken ble håndtert. Det ble gjort en grov feil av nyhetsredaktør i det at saken ble endret på, uten å be om ny sitatsjekk.
Intervjuobjekter i Bulle skal ikke måtte frykte at det blir gjort endringer i sitater de har godkjent, etter at de er godkjent, uten at de informeres om det - også i tilfeller hvor personen som gjør endringene mener det ikke endrer folks oppfatning av sitatene.
Når det er sagt er det på generelt grunnlag helt vanlig redaksjonell praksis å kort sitere hvordan en part stiller seg til saken, dersom journalisten har oppnådd kontakt og man har kontrollert opplysningene i saken.
Vi etterstreber balanse i dekningen av alle våre nyhetssaker. Vi ser derfor på det som viktig å opplyse leseren dersom en part ikke ønsker å stille til intervju eller ikke har anledning til å stille innen «rimelig tid». Hva vi anser som «rimelig tid» vil variere fra sak til sak.
Bulle skal alltid være lydhøre for innspill og kritikk til hvordan vi fremstår og drives. Men, Bulles profil vil justeres utfra hvem som er med i Bulle, og det er til syvende og sist vi som avgjør hva slags saker avisen skal skrive. Det er et privilegium som vi ikke tar lett på.
Haukland og Stolpestad kommer med en rekke påstander og meninger om vår helhetlige drift. Noe er jeg enig i, og noe er jeg uenig i. Jeg synes debatten trenger perspektiver. Premissene som legges til grunn for både Stolpestad og Haukland sin dom må studeres.
Kort og forenklet oppsummert trekker de nevnte frem tre enkelthendelser som de mener er betegnende for Bulles drift, og som et grunnlag for å mene at vi bør revurdere praksisen vår.
Journalistene våre blir ikke målt i antall skandalesaker de skriver, og det er på ingen måte slik man blir en ekte «Bullist». Jeg synes derimot ikke at det skal være et mål i seg selv å ikke belyse kritikkverdige forhold i studentforeningen, som nevnt i mitt tilsvar til Stine Stolpestad.
I løpet av 2021 og 2022 har det blitt publisert 158 saker. Av disse 158 har det vært to saker som har blitt publisert, min leder og KB-saken, som jeg mener kan regnes for å «peke på det fæle» ved studentforeningen vår. Merk at dette er meningsytringer og ikke objektive saker vi har skrevet som journalister.
Jeg vil dermed påstå at Stolpestads påstand, i samspill med Hauklands påstand om at vi «jakter etter skandaler», er med på å svartmale og ilegge Bulles journalister motiver, som tallene understreker at vi ikke har.
Det har også vært to prosesser med å oppdrive saker av minst 158 prosesser, som er særlig kritikkverdige - og det beklager vi for på det sterkeste. Slikt skal ikke skje, og dette er noe vi tar på alvor.
Jeg vil påpeke, igjen, at disse hendelsene som har blitt trukket frem skyldes menneskelige feil. I så henseende tror jeg vi er i godt selskap med både VK, fjorårets Kjernestyre og resten av studentforeningen.
Hvis ikke det er rom for menneskelige feil i studentforeningen vår, så gjør vi det vanskelig for oss selv.
Etter min mening har det derfor lite hensikt å fremlegge de slutningene om Bulle sin drift, som både Stolpestad og Haukland gjør i sine innlegg. De er unyanserte og bygger på skjeve forestillinger om Bulle.
Jeg mener også at det er betimelig å trekke frem tidspunktet disse hendelsene fant sted, nemlig høsten 2021. Jubileet ble avholdt i september, det samme gjelder for Internaften, hvor hendelsen med planken som løsnet fant sted.
Er det slik vi ønsker å «dømme» underutvalg i studentforeningen vår?
Trekke frem enkelthendelser, som hendte for over et semester tilbake, og som allerede har vært løst internt? Tidligere ansvarlig redaktør, Ragnild Tiller, sine ledere (7. oktober og 12. november) er dokumentasjon på sistnevnte.
Stolpestad og Haukland, dette er ikke å løfte debatt opp fra Jodel. Dette er å føre et foreldet oppvaskmøte i offentlighetens øyne, som attpåtil har vært slått ned på internt. Dette fremstår for meg som uryddig og dårlig praksis.
Det er viktig å poengtere at enkelthendelser og menneskelige feil for all del er viktig å ta tak i. De kan gjøre stor skade, og det vil jeg påstå at det har gjort i dette tilfellet. At studentforeningen skal ha tillit til oss, er så klart noe vi etterstreber og vil jobbe med å bygge i etterkant av dette, millimeter for millimeter.
Men jeg mener også at det er relevant å stille spørsmål om hvordan vi skal kunne ha tillit til dere, Stolpestad og Haukland, i de vervene dere representerte. Hvordan kan vi stole på at dere har en objektiv og saklig vurdering av vårt virke, og at dere ikke motarbeider oss grunnet subjektive vrangforestillinger?
Når tallene taler for at Stolpestad og Haukland har en subjektiv fremstilling av vår drift, er det vanskelig å vite hvordan man skal agere på kritikken annet enn å unnskylde for det som kan og skal unnskyldes for.
For ja, Bulle kan og skal bli bedre, men det kan NHHS også bli. Jeg synes ikke det er greit med «whataboutism». Alle i NHHS skal og må kunne tåle kritiske spørsmål, og dette inkluderer meg selv.