Men det er én ting som fremdeles bør forbeholdes fysiske forelesninger: obligatorisk oppmøte.

Et semester hvor det sosiale nærmest har vært fraværende, og det meste har vært nedstengt, har gitt et dytt til å bruke ekstra mange timer på fag. Det er deilig å kunne stenge verden litt ute og sette seg ordentlig inn i finansteori, adferdsøkonomi eller hva det nå er man studerer. Å lære er jo faktisk også en viktig grunn for å studere.

I tillegg til å grave seg ned i bøker og skrive oppgaver har man fått muligheten til å se videoforelesninger.

For min egen del var ironisk nok semesteret der de fysiske forelesningene ble kansellert det semesteret hvor jeg virkelig begynte å bruke forelesningene. Alle har sin egen studiestil. Jeg foretrekker å gjennomgå pensum i mitt eget tempo og når det passer meg. Fordelen med filming av forelesninger er at man kan se forelesningene når det passer. Med en tett timeplan er det dermed mulig å lese bakgrunnsstoffet før man ser forelesningen.

Mer om videoforelesninger:

Det er intet nytt under solen at det er en fordel å kunne se forelesninger når det passer, noe som kom frem i debatten om filming av forelesninger i 2019.

Det er dog én ting som ikke fungerer like godt når de fysiske forelesningene blir nedstengt og digitalisert. I enkelte casebaserte fag har det vært obligatorisk oppmøte i de fysiske forelesningene. Disse fagene er vanlige på masternivå.

Det er flere gode grunner for obligatorisk oppmøte i casefagene, nemlig muntlig deltakelse, diskusjon og rollespill i timene. Og det har fungert veldig bra når forelesningene har vært fysiske. Poenget bortfaller når forelesningene er digitale.

I en videoforelesning blir det mindre kontakt og kommunikasjon. Det er ikke like enkelt å komme til orde digitalt når det er mange til stede og man lett kan avbryte hverandre. Det hadde vært bedre om casefagene kunne droppet det obligatoriske oppmøtet når forelesningen er digital. Når forelesningene først filmes gir det mest nytte å kunne se dem når det passer.

Siste nytt fra K7 Bulletin: