Kaffe – studentens beste venn?

By |2019-04-13T15:18:22+00:007:22, april 10th, 2019|Samfunn|
Kilde: maxpixel.net

Det kan virke som at nordmenn aldri får nok av det sorte gullet. Og med det menes ikke oljen; på verdensbasis er det bare finnene som drikker mer kaffe enn oss. Mang en NHH-student har fylt sin Circle-K kopp i morgenens halvørske, men vet vi hva vi heller i oss?

– Man føler seg jo rett og slett littegranne piggere, innleder professor Olav Spigset på folkelig vis.

Olav Spigset er professor ved institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU og overlege ved avdeling for klinisk farmakologi på St. Olavs Hospital. Han har uttalt seg en rekke ganger om kaffe, koffein og deres virkning på hode og kropp.

– Dette er jo noe som opptar media i stor grad – nylig for to-tre uker fikk jeg en telefon fra Kvinner og klær (KK). Det har vært mye henvendelser opp igjennom, sier han muntert.

En tosidig effekt

– Hvilke effekter har koffein på oss, og kan det gjøre oss til bedre studenter?

– Stort sett er det sånn at de fleste vil synes at de positive effektene dominerer ved små inntak, men med større inntak så melder de negative effektene seg, sier professoren. Han forteller at man gjerne føler seg litt stimulert, noen føler seg i bedre humør, og man våkner og kvikner til litt. Det har også vært indikasjoner om at det bedrer mental og fysisk prestasjonsevne, nevner Spigset.

– På den andre siden, hvis man får i seg for mye, så kan man føle seg urolig, engstelig og rastløs. Hvis man ønsker å sove, så sover man dårligere med koffein i kroppen. Noen får hjertebank, noen får sure oppstøt, litt smerter i brystet, også er det noen som blir skjelven, sier han.

Han nevner også at selv om kaffe både kan ha en lakserende effekt og føre til økt vannlating, så er ikke dette noe problem for helsen, i hvert fall så lenge ubehaget ikke er for sterkt.

– Så lenge man sørger for å få i seg nok væske i tillegg, sier han.

Hvorvidt koffein har en betydelig positiv effekt for læring hos studenter kan man dessverre ikke si med sikkerhet, forteller forskeren. Forskningen spriker. Hvis en måler en gruppe kaffedrikkere mot en gruppe ikke-kaffedrikkere, kan det være skjevheter i de to gruppene i utgangspunktet.

 

 

Størst effekt på reaksjonsevne – spesielt på natten

– Men hvis man er en trøtt student, hjelper det vel med litt kaffe?

– Ja, jeg tror det hjelper – hvis du har behov for å være våken. Men det som er mest entydig når det gjelder effekter på kognisjonsevne, er effekten av koffein på søvndeprimerte. De presterer gjerne bedre mentalt sett med en kaffe innabords. Men, kaffe reduserer ikke søvnbehovet, det bare utsetter det, poengterer han.

Han forteller at en typisk situasjon der man vil kunne ha stor nytte av kaffe, er hvis man skal kjøre bil om natten.

– Da tror jeg man presterer klart bedre dersom man har drukket kaffe. Bilkjøring er en øvelse som krever rask reaksjonstid, og der gir koffein en tydelig effekt, spesielt på nattestid.

Går nesten i null, men ikke helt

– Hvis man sammenlikner en student som drikker kaffe daglig, med en som aldri drikker kaffe, vil det da være sånn at den som drikker kaffe er mindre trøtt, gitt at alle andre forhold er like?

– Om man ikke går helt i null, så går man i hvert fall nesten i null. Du får med tiden en toleranse for effektene av koffein.

– Så da burde man kanskje aldri begynne å drikke kaffe da?

Spigset ler før han forklarer:

– Nei, altså hvis man antar at man går i null, så er jo det riktig. Men det er nok ikke helt sånn – mye peker på at man kan kjenne en overveiende positiv effekt selv om man har en solid toleranse for koffein.

P-piller senker koffeintoleransen

Koffein har en halveringstid på omtrent fem timer, forteller professoren. Men Spigset sier også at det er forskjeller på hvor raskt man bryter ned koffeinet. De som bryter det ned raskere, trenger derfor mer koffein for å få den samme effekten som de som bryter det ned langsomt.

– Røykere er et eksempel på en slik gruppe. De tåler mer koffein og har en kortere halveringstid for stoffet. Omvendt er det med kvinner som går på p-piller. De

bryter ned koffeinet saktere. Selv om det tvilsomt er relevant for så mange av K7 Bulletins lesere, kan Spigset også informere om at gravide tåler mindre koffein.

– Men det er sikkert en del p-pillebrukere hos dere, skyter professoren inn.

Optimalt med tre-fire kopper

– Er det sunt å drikke kaffe da?

– Det kan være sunt for sjela. Når det gjelder om det er sunt med tanke på helse og sykdom, så finnes det en del kjempestore samlestudier som har gått igjennom mye. De har funnet at den optimale mengden kaffe som man «bør» ta for å redusere sjansen for sykdom, ligger på en tre-fire kopper om dagen (eller to-tre hvis man har den store Circle K-koppen). Da snakker vi om reduksjon av sykdomsrisiko, som dessverre er såpass liten at det ikke er noe å bry seg om, sier han.

– Man bør ikke drikke for mye, og så er det jo naturligvis noen som raskere får ugunstige effekter enn andre.

Spigset forteller at personer som har problemer med angst vil kunne oppleve en forverring under påvirkning av koffein. Pasienter med hjerteproblemer kan oppleve en forverring av symptomer, og pasienter som sliter med sure oppstøt og sur mage, vil også oppleve en forverring.

– Jeg synes egentlig det koker ned til at hvis man har glede av en kopp kaffe, så skal man kunne kose seg med det. Hvis man ikke har sansen for kaffe, så hvorfor i all verden skal man drikke det da?

 

20