I mars fikk utdanningssektoren en pangstart på digitaliseringsfronten. Men er dette en hensiktsmessig utvikling? Hvordan vil læringsmiljøet og studietiden påvirkes av en slik fundamental endring?

Økende grad av digitalisering og større pågang av teknologi inn i hverdagslivet er et samtidsfaktum. I flere år har utviklingen tydeliggjort seg i utdanningssektoren med fremtredenen av digitale læremidler med aktører som Quizlet og Kahoot i sentrum. På høyere utdanningsinstitusjoner er filming av forelesninger blitt slik en selvfølge at kutt i tilbudet skaper betydelig kontrovers.

Digitaliseringen av utdanningen fikk for alvor vind i seilene da mars måned kom, og koronaviruset skylte inn over landet. Nesten samtidig stengte landets universiteter og høyskoler ned etter helsemyndighetenes råd for å stanse spredningen av den globale pandemien. Studenter ble sendt på dør og måtte ut semesteret nøye seg med et forhastet skifte til heldigitale studieopplegg.

En splittet studentmasse

I september gjennomførte K7 Bulletin en undersøkelse med intensjon om å utforske studentenes oppfatning av de digitale utdanningstilbudene satt opp mot de fysiske. Det viser seg at blant studentene er det omlag en 50/50 fordeling når det gjelder hvilket tilbud som er foretrukket, men selv med denne fordelingen viste det seg at over 80 prosent av studentene ønsket at deres studiested hadde et videre digitalt tilbud.   

Respondentene utdyper at de store fordelene de opplever med fysiske forelesninger er at det er lettere å følge med og holde fokus, mens for digitale forelesninger blir fleksibiliteten og muligheter som å sette på pause eller spole dratt fram som store pluss. En undersøkelse fra UiA om studentenes erfaring med digital undervisning gjennom 2020-våren viser liknende resultater. 

Fordelingen overrasker ikke NSO-leder Andreas Trohjell. Han refererer til studien fra UiA, som viste at spesielt motivasjon og engasjement gikk ned med digital undervisning.

– Men noen av studentene synes jo dette er veldig bra. Det finnes jo også de som ikke vil eller kan bruke like mye tid på campus, som kan dra mye nytte av digitale tilbud, og jeg har en teori om at det er disse som er mest fornøyde. 

– Vi har jo ikke oversikt over hvem som er fornøyde med den digitale undervisningen, men vi ser jo at finnes de som er det, sier han til K7 Bulletin.

Les også: – Arbeidsmarkedet vil hente seg inn igjen

Heller ikke forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim ser noen grunn til at resultatene skal være oppsynsvekkende.

–  Jeg tror dette er et skille som er til stede i hele befolkningen, noen liker godt å sitte på hjemmekontor, mens andre har lyst til å komme seg tilbake. I en utdanningssituasjon tror jeg særlig at folk lærer på forskjellige måter, så det er ikke overraskende at vi er splittet, men det utfordrer jo også sektorene og institusjonene våre på å tenke nytt, uttaler ministeren.

Ja takk begge deler 

I K7 Bulletins undersøkelse kommer det frem et konsensus om at digitale tilbud er et godt supplement til de fysiske samlingene på campus. Et kjært eksempel som blir dratt fram flere ganger er en struktur med mer passive podkast-liknende digitale foredrag, for så å samles i mer aktive fysiske grupper med aktiviteter som oppgaveløsning og case. Asheim mener at et positivt bidrag fra COVID-19 har vært at Norge nå er blitt tvunget til å bli digitale, så slike løsninger kan bli lettere å oppnå fremover.

NSO-leder Andreas Trohjell mener studentene også må forstå forelesernes perspektiv, de trenger tid til å lære seg de digitale verktøyene de har tilgjengelig (Foto: NSO/ Skjalg Bøhmer Vold )

–  Jeg er veldig opptatt av at når vi kommer oss gjennom pandemien skal vi ikke bare tilbake til der hvor vi var. Vi må også bruke de fordelene som har kommet ut av det, altså at vi fikk kickstartet digitalisering ganske mye på høyere utdanning. Jeg tror alle skjønner at det kommer til å komme uansett. Det er viktig å finne en god kombinasjonen mellom digital og fysisk og komme seg forbi å si seg fornøyd med bare å sette et kamera bakerst i auditoriet. 

Trohjell er enig i at det digitale skiftet må være større enn kun å flytte de samme forelesningene til et digitalt forum, men han mener det er viktig å belyse at slike endringer ikke kan gjøres over natten. I mars måtte studieinstitusjonene bytte over til en digital profil gjennom en veldig brå manøver. Resultatet har vært mange tekniske problemer og åpenbar manglende kompetanse hos flere forelesere. Trohjell konstaterer at et mer gjennomført skifte også gir bedre læringsutbytte, og han synes ledelsen ved institusjonene må ta ansvar for dette. 

–  Først og fremst mener jeg at dette er et ledelsesansvar. Det er ledelsen som må legge til rette for at foreleserne skal lære seg å bruke de tilgjengelige digitale verktøyene. Det ene er at tid og ressurser må vies til å både lære seg digitale verktøy, men også gjennomføre og vise at man satser på det. 

Campus har kommet for å bli 

For mange er studietiden mye mer enn kun fag og pugg. Studentmiljøet er en viktig sosial arena der en mengde unge møter viktige folk ut livet. Bekymring for at heldigitale studier skal kannibalisere det sosiale blir reflektert i undersøkelsen til K7 Bulletin. Flere svarer at de tror heldigitale studier ville slite med å gjøre opp for den sosiale arenaen som campus og fysisk undervisning tilbyr.

Les også: Menn i dress og kvinner i undertall

NSO-leder Trohjell mener dette er et viktig ankepunkt. Han konstaterer at en sentral bekymring med digitalisering er at det vil minske den faglige motivasjonen og den sosiale arenaen til det punktet at det blir mer ensomhet og frafall. Frafall spesielt er også en økonomisk byrde for samfunnet.

Henrik Asheim er også klar på at selv om han synes digitaliseringen er positiv ønsker han ikke at dette skal gå utover studentenes sosiale tilværelse. Han mener at om noe, så har pandemien hjulpet med å vise hvor viktig den sosiale arenaen på studiene er.

 –  Jeg tror vi nå har fått øynene opp for hvor viktig den sosiale arenaen er også. Den sosiale omgangen er også en viktig del av å trives og å lære på et studie. Vi vet at det er en åpenbar sammenheng mellom å trives sosialt og det å fullføre og bestå studiet. Jeg er helt overbevist om at campusene har kommet for å bli, og at det å være del av studentmiljøet er en veldig viktig del av å være student. Etter hvert som virkeligheten blir mer normal igjen bør vi også passe på at campusene våre skal blomstre og leve i beste velgående.  

Flere får studere

En stor fordel med digitalisering av høyere utdanning som både Asheim og Trohjell drar fram er tilgjengeligheten det tilbyr. I dag har en fjerdedel av norske studenter fylt 30 år, og mange har andre obligasjoner som jobb eller familie å ta seg av. Heldigitale tilbud kan la disse lettere studere, mener Asheim, men han tror ikke at heldigitale studier er noen relevant fremtid for heltidsstudenter.

– Akkurat nå gjør vi mye fordi vi må, men i fremtiden må vi tenke nytt rundt undervisningstilbud, kommenterer Henrik Asheim om dagens situasjon.
Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

–  Det er veldig viktig å ha det sosiale aspektet ved å være student, det er klart at campusene fortsatt må holdes i live. Men det er også klart at digitaliseringen gir ytterligere muligheter til de i andre faser av livet å studere rundt om i hele Norge, og det gjør det lettere for heltidsstudentene å kombinere studiene med andre forpliktelser.

Ekspertinnspill 

Førsteamanuensis ved UiB, Robert Gray, har siden 90-tallet jobbet med digitalisering av utdanning. K7 Bulletin har intervjuet han om fordelene, ulempene og mulighetene med digital undervisning. En meta-analyse fra 2014 indikerer at “blended learning” gir betydelig bedre resultater enn vanlige fysiske samlinger. Dette sier Gray seg enig i.

–  I vår måtte de høyere utdanningsinstitusjonene bytte over fra fysisk til digital undervisning på kun 12 timer. Ingen visste hva de skulle gjøre, det trengs tid for å implementere digitale verktøy i utdanningen. Ingen har fått oppleve god digital undervisning det foregående semesteret, men likevel har det ikke vært noe signifikant fall i resultater. Dette er et interessant funn som kan si mye om effektiviteten av digital mot fysisk undervisning.


Gray referer til en annen meta-analyse der det ble funnet at studentene opplevde “blended learning” som mest gunstige når en kunne se foredrag som var tatt opp, for så å ha mer aktive samlinger.

–  I EU-modellen har du egentlig kun en rekke forelesninger for så å ha en eksamen på slutten, resten må studentene gjøre selv. Blended learning gjør undervisningen mer strukturert, mener Gray.

Mer enn å dele presentasjoner 

Selv om Gray mente at det digitale skiftet i mars ikke nødvendigvis gikk veldig dårlig, har han fortsatt forslag til hvordan digitaliseringen kan forbedres fremover.  

Allerede på 90-tallet underviste Robert Gray gjennom et online program som var rettet mot de som ikke kunne møte på campus. Foto: Robert L. Brown.

–  Jeg tror den beste måten å gjennomføre digitalisering på er å få alle til å virkelig ta steg for å lære seg å bruke verktøyene. Adopteringen av digitale verktøy har vært relativt treg, og det har også vært en del motstand mot endringer i undervisningsopplegget.

Gray utdyper ved å si at i Norge er det ingen mekanisme som tvinger underviserne til å lære seg de digitale verktøyene. På andre siden av spekteret har en land som USA, der alle foreleserne må gjennomgå digital trening. Gray er også sikker på at om foreleserne hadde visst bedre hvordan de skulle bruke programmer som Canvas hadde skiftet i mars gått mye glattere.

–  Canvas kan brukes til mye mer enn kun å dele powerpoint-presentasjoner. 

Utfordringene 

–  Man bør også tenke på utfordringene rundt det sosiale og motivasjon når man vurderer digital utdanning. Høyere utdanning er like sosialt som det er akademisk, sier Gray.

UiB-foreleseren forteller at de sosiale aspektene av høyere utdanning er svært vanskelige å replikere gjennom digitale verktøy. Selv om han mener at “blended learning” og digitale alternativer generelt er mer effektive, vil han også understreke at de sosiale erfaringene en får av å studere på ingen måte er uviktige. 

–  Jeg tror ikke Norge kommer til å skifte til heldigital undervisning fremover, men jeg tror det kommer til å være en mer blandet tilnærming til undervisning. En følge av dette tror jeg vil være at læring forbedres. 

Har du lest?