Er AI, maskinlæring og robotisering landbrukets svar på global oppvarming?

By |2019-03-11T11:06:13+00:0010:55, mars 11th, 2019|Samfunn|
FOTO: Colourbox

Sommeren 2018 var en katastrofe for mange norske kornbønder. Lite nedbør og høye temperaturer førte til svært dårlige avlinger som kan ha kostet samfunnet opptil 5,5 milliarder kroner.

Det fryktes at dette bare er forsmaken på hva både Norge og resten av verden kan forvente i årene som kommer. Samtidig forventes det at jordens befolkning vil vokse betraktelig i årene som kommer, og dermed også matbehovet. Finnes det likevel måter å håndtere disse utfordringene på?

Det viser seg at både robotisering, maskinlæring og kunstig intelligens kan bøte på disse utfordringene som en del av sekkebetegnelsen «agritech». Dette kan være alt fra å bruke droner til å holde løpende kontroll på jordsmonnet til å skape programvare som er i stand til å vite nøyaktig når det lønner seg å vanne avlingene. Agritechs kongstanke er at teknologi skal bidra til et mer effektivt og produktivt landbruk. Ifølge The Economist, er Israel et av foregangslandene på dette området. I et land hvor over halve landarealet er ørken, og hvor det i sydlige deler av landet kan falle mindre nedbør i løpet av et år enn det faller i England i løpet av en dag, stilles det store krav til å bruke det lille man har av vann på en mest mulig effektiv måte.

Jordbruksarealet i Norge faller

Selv om Norge ligger langt nærmere England enn Israel når det gjelder nedbørsmønster og topografi, viser sommeren som var at heller ikke vi er forskånet for tørke og de andre konsekvensene av global oppvarming. Og i tillegg til dette viser tall fra AgriAnalyse at jordbruksareal i Norge har falt med 4,3 prosent mellom 2007 og 2016. Disse to faktorene, kombinert med et ønske om å være selvforsynte med de jordbruksproduktene vi har grunnlag for å produsere i relativt stor skala, gjør at det må innoveres for å kunne produsere like mye som i dag.

Samtidig viser en rapport fra FN at global oppvarming kan føre til at bønder i blant annet Nord-Amerika og Europa vil kunne høste mer i fremtiden grunnet høyere temperaturer og lengre vekstsesonger, skriver CNBC. Landbruksdirektoratet skriver at «for de som produserer frukt, bær og grønnsaker har det vært både fordeler og ulemper med det varme været. Mer enn vanlig av avlingene er klare for høsting samtidig, og i tillegg har avlingene også vært tidligere høstemodne.» Dette tyder på at et varmere klima kan være et tveegget sverd for norske bønder.

“Presisjonsjordbruk”

Nettsiden CleanTechnica skriver at en av de heteste teknologiske trendene i jordbruket for tiden er «presisjonsjordbruk». I følge CleanTechnica handler dette blant annet om å bruke avanserte sensorer, kunstig intelligens og maskinlæring for å studere værmønstre, jordsmonn og vanntilgang. Den enorme veksten i datakraft de senere årene har gjort det mulig å analysere enorme datasett, og ved hjelp av dette avdekke mønstre for å kunne optimalisere kultivering av jord. Alt dette er faktorer som er avgjørende for å kunne produsere mer mat uten økt bruk av innsatsfaktorer. «Presisjonsjordbruk» blir ansett som den neste digitale revolusjonen for landbruket, skriver CleanTechnica, og viser til at teknologien allerede har økt avlingene samtidig som bruken av plantemidler og gjødsel har gått ned.

Norske bedrifter langt fremme med landbruksteknologi

Det viser seg at Norge ikke ligger på latsiden når det gjelder innfasing og eksperimentering med ny teknologi i sektoren om en skal tro AgFundernews. Artikkelforfatterne nevner blant annet at det på en av de viktigste konferansene for landbruksteknologi, World AgriTech Innovation Summit 2018, stod norske bedrifter for hele fem av 13 startup-bidrag. På denne listen over selskaper finner vi blant annet et selskap som heter Saga Robotics. Dette er et norsk selskap som, ifølge AgFundernews, har utviklet en robot som kan fjernstyres til å gjøre et vell av oppgaver både i åkeren og i drivhuset. Blant annet bærer roboten med seg UV-lamper som eksponerer hva enn som gror i jorden for en gitt mengde UV-lys. Dette bidrar til å redusere soppdannelse på vekstene, og kan erstatte kjemiske soppmidler skriver nettsiden.   

En undersøkelse fra Nibio viser at «i norsk kornproduksjon ligger det faktiske avlingsnivået på rundt 60 % av det som kan oppnås i felt under optimale forhold.» Dette tyder på at økt satsning på roboter og lignende løsninger i landbruket kan bidra til mer effektiv utnyttelse av jordbruksarealet som er tilgjengelig. Faktum er at produksjonen i 2015 var nesten like høy som i 2004, på tross av en nedgang i kornarealet på over 300.000 dekar. Det taler for at det allerede er høstet betydelige produktivitetsgevinster som følge av bedre teknologi og mer effektive løsninger.

Mål om utrydde hungersnød innen 2030, men jordens befolkning øker stadig

Bedre  utnyttelse av tilgjengelig landbruksareal er tvingende nødvendig også på verdensbasis for å kunne møte det økende matbehovet som kommer med befolkningsveksten ventet de kommende årene. FN anslår at jordens befolkning vil nå 9,8 milliarder i 2050, og med dette vil matbehovet også øke. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har satt som mål å utrydde sult på verdensbasis innen 2030, og de har anslått at den globale matproduksjonen må øke med 70 prosent for å klare dette. Og om ikke dette er et mål som er hårete nok i seg selv, viser en rapport FAO publiserte i fjor at de delene av verden hvor landbruket kommer til å rammes hardest av global oppvarming, er store deler av Afrika, Midtøsten og Sørøst-Asia. Når Afrikas befolkning alene anslås å øke med 1,3 milliarder frem mot 2050, kan en ane konturene av hvor avhengige man er av å utnytte agritech i alle dets former for å kunne produsere mer mat.

“Telefon-bønder”

I Kenya har enkelt bønder, som går under betegnelsen «telefon-bønder», tatt i bruk presisjonsjordbruk og høster allerede fordelene av dette, melder BBC. Ved å besvare enkle spørsmål gjennom en app, gjerne hva slags korn de ønsker og hvor de har jorder, viser så appen hvor dette kornet kan kjøpes, når det bør dyrkes o.l., ifølge BBC. Alt later likevel ikke til å være fryd og gammen. Artikkelen trekker frem at det i 2015 kun var én prosent av kommersielle lån i Øst-Afrika som gikk til investeringer i landbruket, og i følge en representant fra FAO bremser også tungrodde reguleringer innen IT og mobilindustrien utviklingen og innovasjonstakten i landbruket.

Med 70 prosent av Afrikas befolkning avhengige av landbruk, vil det være avgjørende å satse på presisjonsjordbruk og annen digital landbruksteknologi, ifølge Financial Times. Dette kan bli avgjørende både i Afrika og resten av verden for å være i stand til å nå FAOs mål om null hungersnød i verden innen 2030.

Les også: 

Hvis du noen gang utveksler til Rotterdam School of Management

UKEN: Tar selvkritikk for «Marokko-vits»

MUF 2019: Grei revy, gamle slagere og en smakløs vits

20