Økonomiformidlingen om kutt av videoforelesninger: - Kan bidra til at studentene som er mindre privilegerte vil bli hardest rammet

Rådgiverne mener studielånet ikke er nok til å dekke løpende månedlige utgifter for studentene.

Nyheten om at videforelesninger på bachelorprogrammet til NHH ikke lengre skal filmes har sparket i gang en debatt som for alvor har vist seg å engasjere NHH-studentene. De siste to ukene har argumentene haglet.

Underskriftskampanjen «Ja til filming av forelesninger på NHH» har samlet over 1000 underskrifter.

– Jeg var forberedt på et stort engasjement fra studentene, men dette er større enn jeg hadde forventet, forteller Linda Orvedal, leder for bachelorprogrammet på NHH.

– Studielånet er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig for å dekke de løpende månedlige utgiftene

Økonomiformidlingen som tilbyr gratis økonomisk rådgiving, mener studielånet ikke er tilstrekkelig til å leve for i Bergen. De er også tydelige på at kutt av videforelesninger kan by på problemer, da det kan føre til at det blir vanskeligere å kombinere jobb og studier.

De viser til Statens minstesats for livstidsopphold for enslige som indikerer at man trenger et minimumbeløp på kroner 8874 i måneden. Denne satsen inkluderer ikke husleie.

– Dette betyr at studielånet i utgangspunktet ikke er tilstrekkelig for å dekke de løpende månedlige utgiftene, ekskludert husleie, sier Maria Louisa Manuela Schock fra Økonomiformidlingen.

Videre viser Økonomiformidlingen til en undersøkelse av Sentio (2017) som først ble omtalt i Studvest. Undersøkelsen viste at 2/3 av NHH-studenene fikk støtte hjemmefra.

– Dette betyr at 1/3 av studentene er nødt til å klare seg uten støtte hjemmefra. Disse studentene har i utgangspunktet en ulempe fordi de er nødt til å jobbe mer enn studenter som får støtte. Vi frykter at den nye ordningen uten filming av forelesninger kan bidra til at studenter som er mindre privilegerte vil bli hardest rammet, sier Schock.

Les også: Leserinnlegg: Slutt å endre spillereglene etter at spillet har begynt

– Varig endring

Orvedal forteller at hun har fått positive tilbakemeldinger fra forelesere. Hun forteller at tiltaket er ment å fjerne press på foreleserne om å måtte filme forelesningene og at tiltaket er ment å skape større faglig diskusjon både studentene seg imellom, men også mellom foreleser og studenter. Skal vi tro Orvedal, vil videoforelesningene derfor ikke komme tilbake med det første.

– Jeg tenker vel at dette er en varig endring i den forstand av at vi ikke går tilbake til situasjonen slik den var før. Vi vil fortsatt filme der det vil være hensiktsmessig, og vil gå over til en mer selektiv bruk av film, konstanter hun.

Les også: Leserinnlegg: – Det kan fort føles ut som at alle andre blir med på alt de søker

Mener jobb bør være andreprioritet

Orvedal mener deltidsjobben er noe som bør komme som annen prioritet og påpeker at forelesninger utenfor ordinær undervisningstid fortsatt vil bli filmet.

– Jeg har forståelse for at enkelte studenter mener det er nødvendig å ha en deltidsjobb. Jeg tenker det er veldig positivt, men da må man prøve å få seg en jobb som ikke kolliderer med studiene.

Mange studenter på NHH har fag med forelesninger som overlapper. Orvedal mener ledelsen har prøvd å legge til rette for utenom faglige engasjement og parallelle fag.

Les også: NHH bestilte rapport om bruk av videofilming – går mot anbefalingen

– Når det gjelder parallelle fag, har vi prøvd å gjøre en opprydning. Vi har kartlagt alle valgfagene, og plassert de inn i anbefalte semestre. Valgfag som er plassert i et anbefalte semester kolliderer ikke med de andre forelesningene dette semesteret, forteller Orvedal.

Økonomiformidlinger er enig i at jobben bør komme som andre prioritet når man er fulltidsstudent, men mener det er vanskelig å få seg en deltidsjobb som ikke kolliderer med studiene.

– Det blir vanskelig å unngå det faktum at de fleste studenter er avhengige av å ha en deltidsjobb for å klare seg. I en stor studentby som Bergen er etterspørselen etter deltidsstillinger stor, det vil derfor være vanskelig å kreve av arbeidsgiver at man kun kan jobbe på kveldstid og i helger.