Slik er det å være student ved et av verdens mest anerkjente universiteter: - Jeg hadde et valgfag hvor vi møtte CEO'er som kom og snakket til oss i to timer bak lukkede dører

Fremover skal K7 Bulletin snakke med en håndfull tidligere NHH-studenter som også har studert på verdens aller gjeveste skoler. Førstemann ut er Øyvind Lofthus Bjørndal, som tok master i finans ved MIT (Massachusetts Institute of Technology) fra 2018 til 2020. 

Bjørndal fullførte bacheloren sin på NHH med høyest snitt av samtlige 378 studenter på kullet, til tross for tunge verv ved siden av studiene. Etter fullført bachelor på NHH jobbet han ett år i et private equity fond - FSN Capital Partners. Samtidig brukte han brukte året på den omfattende søknadsprosessen forbundet med å søke seg til toppskoler, med blant annet GMAT, TOEFL, søknadsbrev og anbefalingsbrev. Deretter gikk turen til USA og prestisjetunge MIT. Dette har den tidligere superstudenten å fortelle om studietiden på MIT. 

Nobelprisvinnere, kunstig intelligens og jus-fag med USAs fremste advokater

I utgangspunktet hadde Bjørndal en lang liste med skoler han kunne tenke seg å gå på. På listen var blant annet Stanford, St.Gallen og Oxford. Da Aker Scholarship ble lansert, som tilbyr stipend kun ved et knippe skoler, endte Bjørndal til slutt opp med å søke seg til MIT. Det angrer han ikke på. 

– Hvorfor søkte du MIT? 

– Finansprogrammet der er utrolig bra. Robert Merton, som vant nobelprisen i sin tid, er spydspissen for programmet. Fakultetet har enormt mange nobelprisvinnere og det er et veldig sterkt kvantitativt finansprogram. 

– I tillegg er bredden på MIT unik, og man har muligheten til å ta alle fagene man måtte ønske. Det er også “cross-registering” med Harvard. 

Avstanden mellom Harvard og MIT er bare 15 minutter med bil. Dermed er det flere Harvard-studenter som tar fag på MIT, og motsatt. 

Selv tok Bjørndal et par fag innenfor kunstig intelligens og programmering på computer science-fakultetet til MIT, som er verdensledende på feltet. I tillegg hadde han jus-fag i restrukturering på Harvard Law School med noen av USAs fremste advokater. 

– Programmet varer i 18 måneder, i motsetning til de britiske skolene, og det var ikke noe mål for meg å bli ferdig raskest mulig. Man får også midlertidig arbeidsvisum, og på den tiden var jeg veldig interessert i å jobbe i Chicago eller New York, legger han til. 

“Poker-bot”-turnering sponset av USAs største hedgefond

Den sterkeste “pitchen” for at noen bør begynne på MIT, mener Øyvind likevel er tilgangen på informasjon og folk som man ikke får ellers. Resten kan du jo lese deg til, påpeker han. 

– MIT sin unike standing internasjonalt gjør at du får møte ekstremt mange interessante og spennende folk. Eksklusiviteten på informasjon er unik.

På spørsmål om han har noen eksempler, deler han et drøss av spennende møter. 

– Jim Simons, leder av verdens kanskje beste Hedge Fund gjennom tidene, Renaissance Technologies, hadde vi som gjesteforeleser. Han gir omtrent aldri intervjuer, og er veldig mediesky. 

Anerkjente gjesteforelesere var ikke mangelvare på MIT. Bill Ford, som leder Ford, var også gjesteforeleser. Det samme var flere svært vellykkede high frequency traders, som sjelden snakker ut. Alt fra næringslivsledere til topp-politikere og statsministre hadde gjesteforelesninger ukentlig på MIT, kan Bjørndal fortelle. 

Professoren til Bjørndal, Robert Merton, var involvert i et hedgefond på 90-tallet: Long Term Capital Management. Merton og et par av hans eks-kollegaer fra fondet delte åpent til klassen om hvordan de bygde opp fondet til å trade for over 100 milliarder dollar, før de gikk på trynet og risikerte å trigge en finansiell krise. 

– Jeg hadde også et valgfag hvor vi møtte CEOer, som kom og snakket til oss i to timer bak lukkede dører. Du kunne stille dem hva du ville av spørsmål, men det var ikke lov til å ta opp noe eller ta bilder. Alt som ble sagt var konfidensielt. 

Bjørndal avslutter med å fortelle om en “poker-bot”-turnering sponset av de største hedgefondene i USA. I turneringen programmerte man roboter til å spille poker mot hverandre. Alle fikk intervjuer etterpå. 

På MIT får man i følge Bjørndal eksponering mot en verden som er vanskelig å komme innenfor om man er fra Norge og interessert i hedgefond – spesielt de mer kvantitative hedgefondene. En verden som er annerledes enn den som typisk møter NHH-studenter etter endte studier. 

Caseløsning og “cold-calling”

– Hvordan var det å studere ved MIT, sånn generelt?

– Man har et uttrykk der: “getting your education from MIT is like taking a drink from a fire hose”. Det føltes ganske nøyaktig. Det er et ekstremt tilbud av aktiviteter og fag på MIT. Det er vanlig å ta mange flere fag enn man trenger. Kravet er 36 poeng i semesteret. Snittet i klassen lå på rundt 50. 

– Man er på et sted hvor man sitter med kurskatalogen på starten av semesteret, hvor det er tusenvis av fag å velge mellom, og alt virker spennende. Når man har jobbet så hardt for å komme dit blir det en kultur for å prøve å få med seg mest mulig. 

Ellers var det en typisk amerikansk skole, med obligatorisk oppmøte i timene, navneskilt og “cold-calling”, forteller han. Sistnevnte betyr at læreren på starten av casetimer velger ut tilfeldige studenter til å presentere caset for resten av klassen. 

Caseløsning, i stedet for tradisjonell forelesning, er veldig vanlig på amerikanske universiteter som MIT. Skal du få en god karakter her, er du nødt til å vise deg fram i timen. 

Karakteren er en funksjon av oppmøte, hvor ofte man deltar i diskusjonen, og kvaliteten på innleggene dine. Størrelsen på klassene varierte fra 15 til 70. Å snakke foran medstudentene sine venner man seg fort til, mener Bjørndal. 

– Det handler mye om hva som er normen og hva som er forventet, forklarer han. 

En typisk dag på MIT

– Hvordan var en typisk dag på MIT?

– Jeg kom på skolen 08. Forelesninger gjennom hele dagen til mellom 16 og 17, med lunsj imellom. Så var det å kverne i vei på caseoppgavene til neste dag. Deretter var det å spise middag, finne grupperom sammen med et par andre, og pløye gjennom ukens innleveringer til 10 eller 11. 

På spørsmål om en vanlig uke med skolearbeid var hele dagen, mandag til fredag, forteller han at du kan legge til lørdag og søndag også - som regel. Helgene ble brukt på å “frontloade” (å begynne på innleveringene for neste uke). 

– Var det vanskelig å henge med?

– Jeg hadde en del krevende fag, som kunstig intelligens på computer science-fakultetet. Når man ikke har hatt om kunstig intelligens før og på uke én skal du diskutere komplekse forskningspapirer og skrive en kritikk av forskningen og om hvordan den har brakt feltet videre - da blir det mye jobb, og ganske frustrerende til tider, innrømmer Bjørndal.

– Hvordan var det å være en del av et studiemiljø hvor alle er ekstremt flinke?

– Når man hørte om CV-ene til folk ble man ganske “blown away”. Vi hadde et mattefag gjennom den første sommeren, hvor et par i klassen hadde doktorgrad fra før, forsket på flymotorer og publisert artikler i journaler. Så i starten kan man jo føle på: “oi, er jeg flink nok?” Men jeg opplevde det som et veldig sosialt og engasjerende miljø, forklarer NHH-alumnien.  

Vennegjengen skrev forskningsrapport for det hvite hus

– Det sosiale da? Var det noe festing der?

– Det var langt fra NHH og kjelleren til Boston-tilværelsen, det var mye mindre festing. Det er mer pub-kultur i Boston. Det sosiale var heller knyttet til formelle klubber, som private equity klubben. Vi skrev en forskningsrapport for det hvite hus, innenfor noen budsjettspørsmål, som noe vennegjengen gjorde. 

Øyvind kan også fortelle om mindre seriøse aktiviteter, som skitur til Vermont, langhelger i NYC, og fall break i Puerto Rico.

– Fikk du mange nye venner på MIT? Eller var det så mye skole at det sosiale forsvant litt?

– Selv om det var mye skole, så var det et veldig bra sosialt miljø. Jeg fikk mange venner som jeg har kontakt med i dag. Om det er noe man lurer på, så har man folk som sitter ganske bredt i finansindustrien – og ellers. 

– Å ha muligheten ettertid til å ringe kompiser som er kvantetradere i New York, jobber for hedgefond i Chicago, eller trader for en bank i Europa, har vist seg å være nyttig mer enn én gang det siste året. 

Klisjeen som gjelder

– Hva er de største forskjellene mellom MIT og NHH? 

– Den største forskjellen er arbeidspresset. Det er flere innleveringer hver dag, og konstant press på å levere og å vise seg fram i timen. I tillegg har man ingen eksamensperiode å komme ajour på. Vi var ferdig med forelesninger fredag og hadde to eksamener på mandag, hvor du løper fra den ene for å rekke den andre. Eksamensperiode, i tillegg til det sosiale miljøet på NHH, var nok det jeg savnet mest på MIT. 

– Har du noen tips til NHH-studenter, som kunne tenke seg å komme inn på et toppuniversitet som MIT?

– Det er litt klisjeen som gjelder tror jeg; jobb hardt og begynn tidlig. Man må også beregne god tid til hele søknadsprosessen man skal gjennom. Ikke undervurder den. Å gjøre alt på to måneder, det er ikke å anbefale. 

Noen ord om den beryktede GMAT-testen

Det er en kjent sak at du må skåre høyt på GMAT for å komme inn på de aller beste universitetene. På MIT, som er særlig krevende å komme inn på, må man ha en score over 700, og helst godt over det, anslår Bjørndal. Han mener allikevel at GMAT handler mer om motivasjon enn om evner. 

– Brukte du mye tid på å forberede deg til GMAT? 

– Ja, jeg brukte ganske mange timer på det. Nå husker jeg ikke hvor mange timer det var, men det var mye tid som gikk med til den.

– Er det vanskelig å forberede seg til GMAT?

– Vanskelig er det ikke. Jeg pleier å fleipe med å si at det er en motivasjonstest. Har du lyst nok til å komme inn på toppskolene, til at du gidder å sitte og lese på GMAT nok, så går det bra. Innsats er den beste prediktoren for suksess GMAT. Det handler lite om evner.

Les også:

• Aksjeeksperter: Her er nybegynnertipsene til NHH-studentene

• Leserinnlegg: NHH, det kommer en tid etterpå

• Hils på NHHs nye Snapchat-koordinator